Kapittel 9: Fiske og havbruk

Havet, sjøen og elva er viktige inntektskilder i Midt-Norge. Næringen har også lagt grunnlaget for ferdsel og bosetting i landet vårt. De Grønne mener at all aktivitet knyttet til sjø og hav også vil være blant de viktigste næringskildene i tiden fremover. Det er derfor viktig at vi tar vare på ressursene, og også anvender teknologien til beste for både fiskeren, fisken, kystsamfunnet og naturen.

Skal vi beholde fiskeren, så må vi hindre at vannet forsøples og fisken forgiftes. De Grønne har derfor utviklet flere tiltak mot forurensing av sjøen.

Kystsamfunnets vekst og utvikling

Levende og aktive kystsamfunn er viktig med tanke på å ta hele landet i bruk og sikre at det bor mennesker i distriktet. Foredling av skalldyr og fisk må foregå der de høstes. Dette er et viktig bidrag til reduksjon av klimagasser, og det gir lokale arbeidsplasser.

For å skape levende kystsamfunn, trengs barnehage, skole, butikk, bensinstasjon, helsetilbud og trafikk-knutepunkt. De Grønne vil derfor jobbe aktivt for en økning av bosettingen langs kysten. Det å benytte sjøen som transportåre mellom tettsteder og større byer i regionen har et stort potensial ved bruk av førerløse fartøy. Der er regionenes forskningsmiljø landets ledende innen området, mange vil si også ledende internasjonalt. Regionen vår vil være et godt utstillingsvindu til verden for å få dette til på en miljøvennlig og ressursbesparende måte.

De Grønne vil

  • bidra til et løft for de mange kystsamfunn i regionen gjennom tiltak som fremmer bosettingen
  • støtte økoturisme langs kysten, for eksempel gjennom tilbud om deltakelse i fiske, bearbeiding av fisk og vedlikehold av fiskebruket
  • at regionen skal bli et utstillingsvindu for å benytte sjøen som transportåre med førerløse fartøy
  • gi økonomisk støtte til innsamling og fjerning av plast og annet søppel langs kysten og i havneområder

Kystfiske og havfiske

De Grønne vil at kystfiskeflåten skal være ryggsøylen i fiskerinæringen, med havfiskeflåten som supplement for å høste av flere ressurser. Fiskeressursene langs kysten bør forvaltes og videreforedles lokalt. Slik kan vi legge grunnlaget for en sterk sjømatnæring som sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten. Økt fokus på kvalitet, bærekraft og markedsføring vil gjøre norsk sjømat til et enda mer etterspurt produkt.

Fiske etter torsk, sei, uer og hyse har “alltid” vært en viktig næring langs kysten i Midt-Norge. Fartøytyper og fangstmetoder har delvis endret seg mye de siste tiårene, men fremdeles er sjarken hovednæring for mange yrkesfiskere. De Grønne vil jobbe hardt for at det fortsatt skal være mulig å leve av fiske med egen båt. Derfor må det være mulig å levere fangsten ikke langt unna fiskefeltet.

Næringen er i utvikling og det internasjonale markedet etterspør stadig oftere også andre organismer fra stranda og havet. Krabbefiske langs kysten er fortsatt viktig, og legger grunnlaget for flere produkter. Andre organismer som kamskjell, blåskjell, andre arter skjell og høsting av ulike arter tang er en næring i vekst.

De Grønne vil:

  • ta hensyn til rekruttering og sysselsetting ved utdeling av kvoter og overføre kvoter fra havfiskeflåten til kystfiskeflåten hvis leveringsforpliktelsene ikke oppfylles
  • styrke fiskerioppsynets lokale tilstedeværelse langs hele kysten og trappe opp arbeidet med å forebygge ulovlig fiskerivirksomhet
  • etablere en tilskuddsordning i fylket for elektrifisering av fiskeflåten
  • styrke tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling og etablere mottaksanlegg for avfall langs kysten
  • ta initiativ til å utvikle “Fiskerens marked” i Trøndelag etter modell fra “Bondens marked”
  • arbeide for at flere velger fiskeryrket, ved blant annet å sikre utveksling av erfaring og skape sosiale arenaer for fiskere gjennom å etablere felleshus og fiskemottak ved kaianlegg

Ferskvannsfiske

Potensialet for å produsere mat i ferskvann er stort. Norge har ferskvann som sammenlignet med mange andre land er relativt lite forurenset, men i deler av landet er ferskvannet utsatt for forsuring og forurensing av langtransporterte tungmetaller fra Europa.

De Grønne vil sikre god forvaltning av bekker, elver og innsjøer for å sikre fortsatt god kvalitet på ferskvannsfiske i fylket.

De Grønne vil:

  • sette inn tiltak for å sikre bevaring av lakseelvene fordi det nærmer seg et kritisk nivå for enkelte elver
  • kartlegge og undersøke betydningen som ferskvann kan ha for matproduksjon
  • sette igang tiltak for å redde sjøørret og sjørøye fordi de har en kritisk lav populasjonsstørrelse i regionen
  • synliggjøre antall rødlistearter som lever i ferskvann i Trøndelag av Norges totale rødlistearter
  • at forvaltning av fiskevann, bekker og elver må få større betydning i fylkets kommuner, slik at kultivering, fjerning av forurensende kilder med mer kan utføres årlig etter planer
  • restaurere og etablere nye dammer i kulturlandskapet for å både sikre arters levekår, samt å øke det biologiske mangfoldet
  • åpne opp flere bekker som er lagt i rør, for å bedre gyteforhold for fisk og øke det biologiske mangfoldet
  • at elveperlemuslingens levesteder forvaltes på en god måte
  • restaurere kroksjøer som står i fare for gjengroing for å bevare biomangfoldet
  • hindre spredning av fremmede og ødeleggende plante- og fiskearter til vannsystemer
  • at det ved fiskevann nært bebyggelse og turområder må ha informasjon om arter fisk i vannet, og en henstilling om at utsetting av andre fiskearter er forbudt
  • bidra til at plast og søppel i og langs vassdrag på fastlandet ryddes og fjernes
  • ha rutiner for årlige ryddeaksjoner på og ved rekreasjonsområder og fiskeplasser

Havbruk

Trøndelag er landets største oppdrettsfylke. Oppdrettsindustrien omsatte i 2017 for 65 milliarder, og sysselsatte 33 000 årsverk. Industrien er samtidig en av våre største kilder til miljøproblemer i havet. Fisken får sykdommer og anleggene forsøpler naturen med kloakkutslipp tilsvarende 11 millioner mennesker hvert år.

De Grønne sin løsning er lukkede anlegg. På denne måten skiller man oppdrettslaksen fra villaksen, og oppdrettslaksen fra lakselusa. Når man lukker anleggene kan man også ta vare på kloakken, og bruke den som en ressurs i den sirkulære økonomien. Vi arbeider også arbeide for mindre tetthet i merdene og for å redusere problemet med lakselus.

Oppdrettsnæringen må bli bærekraftig, og det må lages lovverk og rammevilkår som gjør at næringen omstiller seg til å bli framtidsrettet, altså bærekraftig. Et kontrollsystem for oppdrettsnæringa må inneholde alle miljøkriterier, på alt liv i sjøen, og vi ønsker nulltoleranse overfor dødelighet på andre arter i sjøen.

De Grønne vil:

  • utvikle økologisk havbruk som en spydspiss for miljø- og dyrevennlig havbruk i fylket
  • foreslå at lukkede oppdrettsanlegg gis nye konsesjoner og kreve lukket teknologi på alle eksisterende anlegg innen 2025
  • ha nullvekst i oppdrettsnæringen inntil dagen store miljøproblemer med oppdrettsnæringen er løst
  • arbeide for at oppdrettslokaliteter ikke skal legges på eksisterende gytefelt og lokale fiskegrunner
  • få på plass merking av oppdrettslaks for å kunne spore rømt laks tilbake til oppdrettsanlegget
  • innføre forbud mot å skifte ballastvann eller tømme kjemikalier fra lusebehandling i sårbare områder og avvikle bruk av kitinhemmere i oppdrettsnæringen  
  • arbeide for krav til nullutslipp av kjemikalier som skader livet i sjøen
  • arbeide for kortreist fôrproduksjon
  • ha krav til etiske retningslinjer og miljøkrav ved innkjøp av råvarer fra utlandet til fôrproduksjon
  • jobbe for strengere krav og bedre kartlegging av dyrevelferden i havbruksnæringer
  • arbeide for å stanse fosfortapet i oppdrettsnæringen