Kapittel 8: Landbruk

11. juni 2019

Landbruk er en svært viktig næring som gir oss blant annet mat, byggematerialer og kulturlandskap. Landbruket har også stor betydning for bosetting i hele landet, og fortsatt bosetting er viktig for å kunne holde dyrka mark i hevd og et levende distrikt. Klimaendringene har gitt nye utfordringer i landbruket, og vi er avhengige av at disse blir møtt på en måte som gjør norsk landbruk mer robust og gir oss en større selvforsyningsgrad.

Det må rettes større fokus på at landbruket har et viktig samfunnsoppdrag ved siden av å produsere mat. Det forvalter store verdier i kulturlandskapet som kommer allmennheten til gode, samt viktige ressurser som bygningsmaterialer og brensel. Bærekraftig skogbruk har her en viktig rolle, da skogen binder karbon og produserer viktige fornybare ressurser for all framtid hvis den blir forvaltet godt.

I framtida blir et mer mangfoldig landbruk viktig, og her har de små og mellomstore brukene en viktig rolle. For å få ned behovet for import av kunstgjødsel og råvarer til fôr, så er spredt husdyrhold og god ressursbruk avgjørende. I et kretsløp-landbruk vil både gjødsel og fôr være kortreist, og landbruksproduktene nært forbrukeren. Dette vil øke selvforsyningen, kreve mindre transport og gi sikrere tilgang til mat.

Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at landbruket skal gis gode vilkår for videre vekst og utvikling, deriblant utvikling og anvendelse av aktuell teknologi. Vi vil arbeide for et nært forskningssamarbeid mellom landbruk, natur og teknologi, og med næringen selv som aktive deltakere. Vi mener at Trøndelag fylkeskommune har et særlig ansvar for å legge til rette for slikt samarbeid.

Jordbruk

Bonden er en viktig forvalter av fremtidens naturressurser. De Grønne vil arbeide for at det skal gå an å drive små gårdsbruk med et større mangfold. Vi vil gjøre det enklere å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og ha god dyrevelferd, og ved å sette sunnhet og kvalitet foran billig mat kan fortrinnet i norsk jordbruk utnyttes enda bedre og fremme helse og økt livskvalitet.

Miljøpartiet De Grønne ønsker et jordbruk tuftet på en bærekraftig tankegang i alle ledd, og en økning i jordbruk basert på økologiske jordbruksprinsipper. Vi vil jobbe for større ressursutnyttelse gjennom kretsløpsjordbruk der størst mulig grad av lokalprodusert gjødsel fra husdyr og gjødsel fra kompostering blir benyttet.

De Grønne ønsker et sterkt jordvern. Vi jobber for en lovendring der dyrka jord kan vernes på lik linje med naturvernområder. På dyrka jord er bruken essensiell og det tenkes at visse driftsformer gis fortrinn og stimuli for ivaretakelse og bruk av jordressursen på en bærekraftig måte. Jordsmonnet utarmes ved ensidig åkerdrift og det vil være viktig å treffe de riktige tiltakene som ivaretar fortsatt dannelse og oppbygging av jordsmonnet og humus.

De Grønne vil

  • øke matproduksjonen i Trøndelag og styrke inntektsmulighetene på små og mellomstore bruk
  • øke produksjon av vegetabilsk mat til menneskemat og opprette overgangsordninger for bønder som legger om fra animalsk til vegetabilsk matproduksjon
  • styrke målene for økologisk produksjon og forbruk i fylket og legge til rette for dette
  • støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og markedsføring av lokalmat
  • legge til rette for produksjon av lokal- og tradisjonsmat hos småskalaprodusenter
  • bidra til at lokal produksjon stimuleres og unødvendig transport av varer reduseres
  • stimulere til forskning på arter og driftsformer som er mer tilpasset et klima i endring
  • bidra til at man etter fylkeskommunale veier har en skjøtsel som stimulerer insektfaunaen som predatorer og pollinerende insekter som har en svært viktig funksjon i matproduksjonen
  • at mulighetene for å anvende teknologiske løsninger for overvåking av rovdyr i  områder der husdyrbeite bør utredes
  • stimulere til at de videregående skolene har sine egne skolehager
  • støtte opp om arbeidet med å gjøre landbruksskolene våre til nullutslippsgårder

Skogbruk

Skogen dekker mesteparten av Norges landområder og er leveområde for mange av våre planter og dyr. Biomassen i skog binder karbon og gir skogen en viktig rolle i møtet med klimaendringene. Biologiske organismer fra skog og biomasse er viktige, fornybare ressurser, og kan utnyttes langt bedre enn i dag. Alt som kan lages av olje, kan lages av trær. I det grønne skiftet blir skogens rolle viktigere, da skogen vil forsyne oss med sentrale fornybare råstoff og er livsmiljøet til en betydelig del av vårt biologiske mangfold.

Miljøpartiet De Grønne mener at en kartlegging av ulike vegetasjonstyper i skogen og forekomsten av ulike biologiske ressurser er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk. Det som er truet skal vernes, og produktiv skog skal drives bærekraftig slik at andre arters leveområder ivaretas.

En grønn omstilling av treforedlingsindustrien dreier seg om å utnytte råvarene bedre i innenlandsk foredling og sikre konkurransefordeler basert på andre forhold enn lave råvarepriser. De Grønne ønsker økning i bruken av trevirke som bygningsmateriale, bioraffinering til biodrivstoff og andre produkter. Her kan Trøndelag med sitt brede forskningsmiljø og store aktører knyttet opp mot treforedlingsindustrien ha en god forutsetning for å utvikle spisskompetanse og ny teknologi.

De Grønne vil:

  • øke kunnskapen om de biologiske ressursenes bestanddeler og deres anvendelsesområde gjennom økt bioprospektering av biologiske ressurser i skog
  • intensivere kartleggingen av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i trønderske skoger
  • skjerpe kravene til bærekraftig skogsdrift og gi sterkere insentiver til trønderske skogeiere som ønsker å gå over til en mer skånsom skogsdrift hvor hensynet til miljøet ivaretas
  • videreutvikle trøndersk treforedlingsindustri gjennom å stimulere til spesialisering og innovasjon
  • legge til rette for at tømmer fra regionens skoger foredles i Trøndelag
  • øke produksjon av trevirke som kan brukes lokalt, for på denne måten å redusere langtransportert trevirke til bygging fra andre land i Skandinavia og Europa
  • stimulere til økt gjenbruk og resirkulering av trevirke i regionen
  • innføre krav om at en andel av resirkulert trevirke skal brukes i offentlige fylkeskommunale bygg
  • at prosjekter som Trebyen Trondheim må brukes i alle regionens byer

Dyrehold og dyrevelferd

Norge har grunnet sin topografi gode forutsetninger for et dyrehold som benytter seg av beitearealer, og vi har tradisjonelt hatt mange små- og mellomstore bruk spredt utover hele landet. Stordriftspolitikken har fortrengt disse gjennom det siste halve århundret, og skapt dårligere kår for dyrehold på mindre gårder.

Husdyrhold kan utnytte utmarksareal som ellers ikke kan benyttes til åkerdrift, og her er mindre gårder nært beiteområdene en forutsetning. De Grønne innser at i områder med rovdyr, så er tapet av beitedyr til rovdyr en belastning for bøndene. Vi ønsker å jobbe for løsninger som både bevarer rovdyra og næringsveiene til befolkningen i disse områdene.

De Grønne vil satse på små og mellomstore gårder med husdyr, og mener at dyrefôr i størst mulig grad bør produseres lokalt. Dette for å unngå bruk av importert korn fra fattige land og soyaproduksjon som fortrenger regnskog i Sør-Amerika eller Asia, men også for å få kortere transport.

Dyrevelferden i landbruket er under bedring, men De Grønne ønsker et enda større fokus på dette. I Trøndelag har vi opplevd flere store dyretragedier, der det ofte er mange signaler på uforsvarlig dyrehold før tragedien er et faktum. Vi ønsker derfor at Trøndelag politidistrikts dyrekrimgruppe, kjent som dyrepolitiet, skal bli permanent.

De Grønne vil

  • at saueull som ressurs må vies større oppmerksomhet i avlsarbeidet
  • stimulere til mer bruk av gjetere, gjeterdyr og teknologiske hjelpemidler som GPS-merking av husdyr
  • videreutvikle økologisk jordbruk som spydspiss for dyrevelferd i landbruket i Trøndelag
  • sikre at dyrepolitiet blir en permanent ordning og styrke samarbeidet med mattilsynet

Kulturlandskapet

Vår region er en av de mest varierende på ulike former for kulturlandskap. Midt-Norge dekker alt fra kystsamfunn til seterlandskap i høyfjellet. Tradisjonen med heimseter, og seter i fjellet ovenfor tregrensa har blant annet bidratt til å forme kulturlandskapet. I dette landskapet har det vokst fram unike biotoper med arter som kun kan leve der dyr beiter og der det har vært tradisjonell slått.

De Grønne er opptatt av at elementer i kulturlandskapet som kantskog, kantsoner, åkerholmer, alléer, hager, parker med mer, utgjør alle verdifulle habitat for mange plante og dyrearter. Det er også habitater i kulturlandskapet der vann er elementet, som dammer, bekker, elver og innsjøer, samt strand, strandeng, med mer, ved kysten. Alle disse er små, funksjonelle levesteder for mange arter, og bør skjøttes på en bærekraftig måte.

De Grønne vil:

  • føre en mer aktiv politikk for å ta vare på artsrike kulturlandskap, som slåtteeng, slåttemyr og beitemark
  • gjenskape og vedlikeholde artsrike kulturlandskap
  • at regionen øker sitt antall utvalgte kulturlandskap
  • at seterlandskapet i regionen skal være en viktig bidragsyter i utnyttelsen av utmarka
  • at flere setre må være i aktiv drift med husdyr, som bidrag til økoturisme
  • at de som velger å ha husdyr på setra, og som lager produkter på setra, skal få økt tilskudd
  • at ved salg av landbrukseiendommer i regionen sikre at disse fortsatt brukes til formålet landbruk