Klima
Menneskelig aktivitet er årsaken til at klimaendringene og effektene blir mer og mer synlige. Vi må handle raskt for å snu dette, og Trøndelag må ta sin del av Norges ansvar. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå global oppvarming over 1,5 ºC. Det må handling til på alle nivåer for å redusere utslipp de neste 22 år. Da må alle bidra, både hver enkelt av oss, det offentlige og næringslivet.
Det er i siste rapport fra FNs klimapanel pekt på at det er stor forskjell mellom konsekvensene av 1,5 og 2 ºC temperaturøkning. Passerer vi 2 ºC er konsekvensene mye større, og vi kan nå et såkalt vippepunkt hvor temperaturøkningen fortsetter selv om vi fjerner alle utslipp. Skulle vi velge ikke å redusere utslipp nå, men fortsette som før, kan temperaturen øke med 4-5 ºC innen år 2100. Det ville blitt en totalt annerledes verden på mange vis, med masseutryddelse, havstigning og matmangel.
Vi har et kort handlingsrom og må gjennomføre et grønt skifte som kan gi oss innovasjon nye, arbeidsplasser og god livskvalitet. De Grønne ser at det ligger mange muligheter i dette skiftet, og ønsker å gi tydelige signaler og forutsigbarhet til næringslivet.
Når vi vet at klimaendringer allerede har konsekvenser, som ved hyppigere flomfare og tørke, så er det også viktig å gjøre samfunnet vårt motstandsdyktig i møte med disse. Klimatilpasninger er nødvendig, og en fornuftig investering fremfor å ta kostnadene senere.
De Grønne vil:
- kutte klimagassutslippene i Trøndelag med 60 % innen 2030 og gjøre Trøndelag til et nullutslippssamfunn i 2040
- kutte klimagassutslippene i fylkeskommunen med 90 % innen 2030
- at alle offentlige innkjøp i fylkeskommunens regi skal ha som mål at varer har lavest klimafotavtrykk med tanke på både direkte og indirekte utslipp av klimagasser
- videreutvikle klimabudsjett og -regnskap som styringsverktøy for å kutte klimagassutslippene i fylket
- jobbe for å redusere de indirekte utslippene i Trøndelag
- at Trøndelag fylkeskommune gjennom forsøksloven skal være klimakoordinator for kommunene i fylket
- sette krav til at all bygging tar utgangspunkt i at vi skal ha et nullutslippssamfunn
- tilby kunnskapsbasert informasjon og jevnlige oppdateringer om hvordan regionen bidrar med reduksjonen av klimagasser, på fylkets nettside.
Les mer om konkrete tiltak for å kutte klimagassutslippene i kapitlene: Teknologi og innovasjon, Grønnere industri, Jordbruk, Skogbruk, Kystfiske og havfiske, Arealforvaltning, Gange og sykkel, Kollektivtransport, Tog og jernbane, Sjøtransport og Veg og bilbasert transport.
Naturvern
Trøndelag har en variert natur, fra strand og øysamfunn langs kysten, til høyfjell med arktiske plantearter. Vi har unike boreale regnskoger på kysten, og store elver som siden istiden har formet unike ravinelandskap. Både den boreale regnskogen og ravinelandskapet er naturtyper som er sterkt truet i vår region. Trøndelag er også et viktig leveområde for en rekke arter som er sterkt truet. Vi har også en mengde ulike myrområder som er store karbonlagre og gir naturlig flomvern.
Naturgleden er stor i vårt fylke, og vi har sterke tradisjoner for å bruke naturen til rekreasjon og matauk. Allemannsretten er under press over hele landet og her har fylkeskommunen et særlig ansvar for å sikre allmennhetens adgang til områder for friluftsliv. De Grønne vil verne om allemannsretten i utmarka og den frie ferdselsretten i strandsoner. Vi vet at ønsket om nyetablering av bolig- og næringsbygg lett kommer i konflikt med naturvern, og vi bygger ned natur bit for bit.
Vi er avhengig av en levende og fruktbar natur for vår egen overlevelse, og De Grønne er naturens forkjemper i et samfunn der kortsiktige interesser raserer natur i uhyggelig fart. Vern og reetablering av naturområder er nødvendig, for å bevare det biologiske mangfoldet og dermed vårt eget livsmiljø. Vi mener fylkeskommunen må samarbeide tettere med statlige myndigheter om å sikre slike arter og deres leveområder, og vil fortsette å følge opp slike saker tett på fylkestinget.
De Grønne vil:
- opprette flere verneområder av naturtypen boreal regnskog
- at Trøndelag skal verne mer marin natur og bidra til at 10 % av Norges hav- og kystområder vernes innen 2020.
- at ravinelandskap i Trøndelag får sitt første verneområde for naturtypen
- at fylkeskommunen bidrar til at de regionale og nasjonale handlingsplanene for vern av truede arter i Trøndelag blir fulgt opp
- at det satses mer på registreringer for å få god oversikt over bestandssituasjonen for rødlistet fauna
- verne all intakt myr i fylket
- at fylket skal ha flere insitamenter for å motivere til stell og restaurering av slåtteng og slåttemyr
- at større reguleringssaker som berører rødlistede arter og naturtyper, må ses i sammenheng med alle andre lignende tiltak i Trøndelag
- stille krav om å etablere erstatningshabitat når et habitat blir nedbygget
- si et tydelig nei til utbygginger som står i sterk konflikt med naturverdier og biologisk mangfold
- at forvaltningsmyndigheter har hyppigere kontrollerer og bedre oversikt over masse- og avfallsdeponier, begrense antallet, og lukke og avslutte regionens deponier før et nytt åpnes
- at Trøndelag får sitt første verneområde for rovdyr
- at Trøndelag skal ta en rimelig del av ansvaret for å opprettholde levedyktige bestander av store rovdyr i Norge
- at forvaltningen av rovviltstammene må ta hensyn til reindrifta og beitenæringene i landbruket
- arbeide for at rovviltnemnda region 6 følger opp den todelte målsettingen om å sikre både levedyktige bestander av rovvilt og beitenæringen
- at det blir gitt mer støtte til tiltak som kan dempe konfliktene mellom beitedyr og store rovdyr
- at sjøfugl sin levesteder får økt oppmerksomhet, og at de få som er intakte blir forvaltet strengt
- ta et initiativ til å kartlegge oljeberedskapen når det gjelder sjøfugler i fylket, og planlegge nødvendige investeringer
- at pollinatorer som humler og bier får større oppmerksomhet i regionen og inngår i fylkeskommunens planarbeid
- at byene i fylket bevarer nærnatur og sikrer økologiske korridorer og at grøntplaner i regionen blir utarbeidet og fulgt opp
- arbeide mot spredning av fremmede, skadelige plante- og dyrearter
- at hogst av skog i yngleperioden må ta slutt
- forsterke ordningen med frivillig vern av skog
- at fylkeskommunen skal være en pådriver for vern av minst 10 % av det produktive skogarealet i fylket
- at fylkeskommunen, innenfor samarbeidet om ”Kystskogbruket” og på annet vis, går imot forslag om treslagsskifte med fremmede treslag og inn for at skogsdrifta skjer etter økologiske prinsipp
- at den miljøfaglige kompetansen i fylkeskommunen styrkes og at fylkeskommunen blir en pådriver for at det samme skal skje i kommunene
- at viltoverganger av veier og jernbane i regionen blir skiltet
- at flere viltunderganger for amfibier, krypdyr og mindre pattedyr blir etablert i regionen
Miljø
Vårt livsmiljø omfatter flere områder som vi kan påvirke, både negativt og positivt. Vi kan påvirke våre omgivelser, i byer og tettsteder og på landsbygda, ved å legge større vekt på å skape gode miljøer gjennom bedre planlegging. Mennesket skal stå i fokus når vi bygger hus, planlegger veiløsninger og vurderer behovet for grøntarealer. Vi ønsker å sette menneskelige behov, både sosiale og psykologiske, framfor bilen, slik det til nå har blitt gjort i byplanlegging- og infrastrukturplanlegging.
Vi påvirker våre naturområder og det biologiske mangfoldet gjennom våre aktiviteter, og vi vet at dette har skadet naturen. Miljøgifter og inngrep har skadet naturmiljøet gjennom historien, og mange har konsekvenser i århundrer framover. Plastforurensning har vist seg å skape mikroplast som går inn i næringskjeden og ny forskning har påvist at dette også opptas i mennesker. Vi har her et enormt problem som det haster å finne en løsning på.
De Grønne vil:
- opprettholde fylkesmannen som høringsinstans i miljøsaker
- at innkjøp i fylkeskommunal regi skal ha en vurdering av miljøgifter og som et minimum følge EU-standard (RoHS og Reach) for miljøgifter
- arbeide for god rensing av alle renseanlegg for avløpsvann i regionen
- arbeide for at alle nyetableringer av næringsvirksomhet ikke skal forurense miljøet, både med kjemikalier, støv, støy og i annen form
- arbeide for at masse- og avfallsdeponi ikke skader miljøet rundt
- arbeide for mest mulig gjenvinning av alt innsamlet og innlevert avfall
- at kantslått skal foregå på natt når det er lav aktivitet hos pollinerende insekter
- beskytte sårbare artsrike veikanter (naturtype) mot kantslått generelt.
- at veikanter langs kommunale veier og fylkesveier blir behandlet som tradisjonell slåttemark, og dermed fremme rik blomsterflora som er viktig for pollinerende insekter
- kartlegge artsrike veikanter, og veikanter som pollinerende insekter bruker flittig, og stanse veisalting på disse veistrekningene
- at bruk av veisalt skal begrenses til E6 og andre hovedfartsårer
- sårbar infrastruktur og kulturminner i form av for eksempel broer må beskyttes mot veisalt
- at private brønner langs fylkesveier skal beskyttes mot veisalt
- arbeide for at alle boligstrøk har grøntarealer som lekeplasser, parker, grønne drag og lunger for å bidra til et godt nærmiljø for alle
- arbeide for et godt nærmiljø med uformelle møteplasser, nærnatur og turstier
Klimatilpasning, beredskap og sikkerhet
FNs klimapanel har gitt oss advarsler om hva vi kan vente oss i framtida. Det er også klart at den økonomiske konsekvensen av økende ekstremvær vil være enorm hvis vi ikke begynner å forberede samfunnet på disse. Vi har allerede erfart hva flommer, orkaner og tørke kan bety, både for infrastruktur, boliger og ikke minst for menneskene som har opplevd disse. Ved å bygge et mer tilpasningsdyktig samfunn kan vi klare å møte disse krisene på en bedre måte, og med lavere kostnader, både økonomiske og menneskelige.
I Trøndelag har vi så langt vært skånet fra de verste klimakonsekvensene, men fikk blant annet kjenne på tørken i 2018. Jordbruket kan gjøres mer robust gjennom mangfold og drift som tar høyde for tørke og flom.
Selvforsyningsgraden må økes betraktelig og en satsning på jordbruket i vårt fylke er nødvendig. Her er vern av matjord og økt støtte til nyetableringer og omstilling viktige virkemidler. Trøndelag er et av de største jordbruksfylkene i landet, og står for cirka 20 % av den egenproduserte maten vår. Samtidig har norske kornlagre blitt nedbygd de siste tiårene, og De Grønne mener at dette er dårlig beredskap.
Infrastrukturen vår er sårbar når det kommer til ekstremvær og med dype daler og bratte fjell så ser vi at ras tar både boliger, veier og toglinjer. Flomsletter blir bebygd og naturens krefter overses. De Grønne mener at areal som gjentatte ganger blir utsatt for flom ikke lengre bør bygges på. Samtidig må avløp oppgraderes og vannveier sikres. Ved å bruke vegetasjon og kunstige dammer kan vi bremse vannet i tettbygde strøk, og grønne tak vil ha funksjon både som temperaturregulator og vannoppsamler. Vi må også gjøre flere tiltak for å sikre veiene bedre mot flom og jordskred.
De Grønne vil:
- verne all matjord
- satse på jordbruket og kystfisket i hele Trøndelag for å styrke matsikkerheten
- bruke mer penger på sikring av veger mot flom og jordskred
- bidra til at det etableres gode løsninger for overvannshåndtering
- sørge for at beredskapsplaner oppdateres jevnlig og at man øver jevnlig