Bakgrunn

Det er stor tvil omkring samfunnsnytten på utvinning i ulike kryptovalutaer, og det er liten tvil om at datasentre som bruker store mengder kraft, vil tappe kraftnettet for energi som vi heller kunne brukt på å elektrifisere det trønderske samfunnet. Det er store mengder energi vi må produserer og fristille, slik at vi når våre samfunnsmål om å mer enn halvere klimautslippene mot 2030.

I dag utnytter internasjonale selskaper billig kraft omkring i distriksnorge, og ordførerne tar imot selskaper som er registrert i andre deler av verden med åpne armer. Noen kommuner tror at datasentre som dette er en del av den grønne omstillingen, og kaller slike prosjekter for grønn industri. Dette er alt annet enn grønt.

Skal Norge og vår region lykkes med å ha nok kraft til å elektrifisere samfunnet fram mot 2030 – 2040 og 2050, så må vi prioritere hvordan vi bruker kraften som en knapp ressurs. Vi har ikke nok kraft i stor målestokk til formål som ikke er samfunnsnyttige, kryptofabrikker kan vi ikke se verken bidrar til å løse klimakrisen eller naturkrisen.

Forslag til vedtak:

Trøndelag merker for tiden økt pågang fra aktører som vil dra nytte av rimelig overskuddskraft til å utvinne kryptovaluta. 

Fylkestinget ber fylkesdirektøren legge frem en sak som synliggjør det samlede strømforbruket på datasentre som skal drive med kryptomining i Trøndelag.

Saken skal ta for seg hvordan bestemmelser i kommunenes overordnede planverk kan brukes for å skille mellom mer og mindre attraktive typer kraftkrevende næringsvirksomhet, ut fra et mål om høy grad av lokal verdiskaping og god ressursutnyttelse med hensyn til disponering av næringsareal og elektrisk kraft.

Saken legges fram for hovedutvalg næring og fylkesutvalget.