I Norge bruker vi hvert år ca 26 TWh på romoppvarming. Veldig mye av denne energibruken kan unngås med en bred satsing på energiøkonomisering i privatboliger. For mange boligeiere er dette en omfattende jobb, og det er mange terskler som hindrer folk i å gjennomføre gjennomgripende ENØK-tiltak i eksisterende bygningsmasse. En stor terskel er mangel på troverdig, kompetent rådgivning. Dessuten har de mest effektive energisparetiltakene lang tilbakebetalingstid og krever store investeringer. En annen terskel er at det er et stort tiltak i seg selv å planlegge og stå for gjennomføringen av en slik oppgradering.

Miljøpartiet De Grønne ønsker at disse tersklene reduseres og foreslår derfor at staten i samarbeid med kommunene aktivt skal arbeide for at alle som eier en bolig enkelt skal kunne energieffektivisere. Det skal være et mål i seg selv at energieffektivisering skal oppleves som en grei og smertefri prosess. Konkret foreslår Miljøpartiet De Grønne at det utredes en ordning med rådgivere for boligoppgradering i alle kommuner. I tillegg utredes en støtteordning i form av rimelige, “selvbetalende” lån med gode vilkår. Vårt forslag til modell innebærer at kostnadene knyttet til energioppgradering av en bolig dekkes av et statsgarantert lån som i hovedsak betales ned med de pengene en sparer månedlig på lavere energikostnader, gjerne via Enova og/eller Husbanken. Lånene kan administreres av kommunene etter samme modell som for startlån forutsatt at kommunen ikke løper risiko. Lånet skal kunne dekke både tiltak og kostnad til rådgivning utover tilskuddsbeløp. Hvor taket for energisparelån bør ligge må være en del av utredningen av en slik ordning.

Som et insentiv til energioppgradering ved kjøp av bolig bør avkorting eller fjerning av dokumentavgift ved dokumentert energibesparelse over et visst nivå også vurderes. Som et ytterligere insentiv til energioppgradering bør dagens Enova-ordning med støtte til energirådgivning styrkes ved at øvre tilskuddsbeløp økes vesentlig. Miljøpartiet De Grønnes energisparedugnad vil, om den blir gjennomført i stor skala, føre til et jevnt over lavere forbruk av elektrisitet sammenlignet med dagens forbruk i privathusholdningene. De samlede samfunnsøkonomiske gevinstene kan potensielt være svært store. Dette grepet vil for eksempel kunne bidra til at oppgradering av strømnettet mange steder kan utsettes. En helhetlig boligoppgradering vil også øke mulighetene for eldre til å bo lengre hjemme, som et ledd i håndtering av eldrebølgen. En tilpasning av boligen for eldre vil være enklere og billigere å gjennomføre samtidig når tiltak likevel gjøres. Energioppgradering bedrer i seg selv muligheten for å bo lengre hjemme: Enklere oppvarming, mindre trekk, bedre varmekomfort, og så videre. Energisparedugnaden vil potensielt kunne skape et meget godt marked for lokale håndverkere, vvs- og elektro-bedrifter og bidra til økt sysselsetting over hele landet.

Tiltakene det er snakk om omfatter stort sett etterisolering, utskifting av vinduer, eventuelt overgang til ulike varmepumpesystemer og installering av energikontrollsystemer og balansert ventilasjon. Et moderat anslag er at vi vil kunne effektiviserer vekk rundt 40 prosent av elektrisitetsbruk til oppvarming i privathusholdningene, eller ca. 10 TWh. Hvis en tenker seg at den sparte kraften eksporteres til kontinentet for å erstatte europeisk kraft inkludert kullkraft betyr dette potensielt store utslippskutt. Med en energimix i EU med 345g CO2 pr KWh vil en kunne erstatte rundt 3.5 millioner tonn CO2. Ved en kraftpris på 30-50 øre pr. KWh vil omsetningen bli på mellom 3 og 5 milliarder kroner.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å:
● Øke Enovas støtte til energirådgivning for private boliger.
● Opprette statlige eller kommunale boligoppgraderingsrådgivere tilgjengelig i alle kommuner. Dette for å bidra med råd og kompetanse i planleggingsfasen.
● Innføre en låneordning der privatpersoner kan ta opp gunstige, statsgaranterte lån med minimal rente for å energieffektivisere boligen sin. Lånet skal i hovedsak tilbakebetales fra besparelsen som er gjort som følge av energioppgraderingen og ikke regnes som en del av total lånebyrde