– Vi trenger en ny kurs i matpolitikken. Bonden må kunne produsere mat som er bra for jorda, naturen, dyra og klimaet, uten at det er en økonomisk byrde. Vi vil premiere miljøvennlig og dyrevennlig produksjon. I likhet med de fleste andre, er nok bøndene med på en grønn omstilling, så lenge de får hjelp på veien, forteller førstekandidat i Trøndelag, Tommy Reinås i MDG, som har ledet arbeidet i partiet med et veikart for norsk matpolitikk

Under partiets landsmøte på søndag ble den nye matpolitikken vedtatt. Med dette skal MDG slå Senterpartiet og bli det beste partiet for bøndene. Gårdbrukere over hele landet skal ha god grunn til å stemme på MDG.

– MDG vil stanse rovdriften på våre mest dyrebare ressurser, de biologiske. Vi er nødt til å tenke lenger frem i tid, og da må vi bruke ressursene bærekraftig og stanse ødeleggelsen av miljø og økosystemer, sier Reinås.

Vi må ta ansvar for egen matproduksjon over hele landet. Vi må fase ut importen av korn og soya til fôrprodukter og sikte mot norske og bærekraftige fôrressurser i all matproduksjon innen 2030. Vår selvbergingsgrad må være 60 prosent basert på nasjonale ressurser innen 2030. Særlig må produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønnsaker økes og fôret til dyra må høstes mer i utmark. Alle byer må ha en plan for å fremme urban matproduksjon. Staten må ta ansvar for å bygge opp beredskapslagre for korn og fôr, både for økt matberedskap og for å øke tryggheten for norske bønder.

 

Trøndelag er landets viktigste matfylke

Det er ikke uten grunn at Tommy Reinås fra Trøndelag har ledet arbeidet med ny matpolitikk i partiet. Han er glødende engasjert i landbruket og Trøndelag er landets viktigste matfylke. Her blir 20 prosent av maten vi spiser i Norge produsert. Landbruk er den største næringen i Trøndelag. Verdiskapingen er på ca. 4 milliarder kroner og  sysselsettingsvirkningen er på nesten 18.500 årsverk. Trondheim er den kommunen som har flest landbruksrelaterte arbeidsplasser.

En rød tråd i De Grønnes landbrukspolitikk, er det langsiktige perspektivet. Langsiktig agronomi er viktigere enn kortsiktige økonomiske interesser. Jorda, rent vann og biologisk mangfold er våre aller viktigste ressurser, og vi må anvende og verne om dem slik at vi har dem også i framtida.

– Ikke en kvadratmeter matjord kan nedbygges. Vi må fremme overlevelse av insekter og vi trenger en gjødselsrevolusjon som gjør kunstgjødsel overflødig, hvor vi sørger for en reell resirkulering av næringsstoffer, sier Reinås.

Et godt samspill mellom matproduksjon og et bærekraftig reiseliv vil skape verdier og arbeidsplasser som vi er helt avhengige av i fremtiden. Landbrukspolitikken må koordineres med helse- og klimapolitikken, og stimulere til økt produksjon av grønnsaker, frukt og bær i Norge. Vi må redusere kjøttforbruket til det Norge kan produsere på innenlands fôr. Matpolitikken må utformes med skreddersydde virkemidler og støttes av næringspolitikken slik at MDGs grønne krav til norsk matpolitikk kan nås.

– Bønder med ulikt produksjonsomfang skal nå en inntekt på linje med gjennomsnittsinntekt for offentlig ansatte. De Grønne vil ta vare på kulturarven som ligger i norsk mat og matproduksjon. Hele landet må tas i bruk for en bærekraftig og naturvennlig matproduksjon, og landbrukspolitikken må stimulere til mer variert drift og produksjon i ulike landsdeler, sier Reinås.

HER ER VEDTAKET OM MDGS MATPOLITIKK:

1. Innsatsen for å hindre insektdød må styrkes og bli mer forpliktende, ved blant annet å fremme mer slåtteng og beitebruk. Vi må redusere bruken av kjemiske og syntetiske sprøytemidler med 50% innen 2030, og jobbe for at glyfosat-baserte sprøytemidler blir forbudt.

 

2. Et av landbrukets viktigste bidrag mot klimaendringer er å forvalte matjorda og areal slik at jordlivet styrkes, karboninnholdet økes og næringstapet minimeres.

 

3. Vi må satse mer på små og mellomstore gårdsbruk. Det må i tillegg settes av midler over jordbruksavtalen til en rekruttering for å få ny drift på nedlagte bruk.

 

4. Vi må ta ansvar for egen matproduksjon over hele landet. Vi må fase ut importen av korn og soya til fôrprodukter og sikte mot norske og bærekraftige fôrressurser i all matproduksjon innen 2030.

 

5. Vi må redusere kjøttforbruket til det Norge kan produsere på innenlands fôr.

 

6. Vi trenger en massiv satsing på utvikling av alternative proteinkilder, blant annet for å fase ut importen av soya. Ett av flere tiltak bør være økt tilskudd til bønder som ønsker å omlegge eksisterende kjøttproduksjon til mer miljøvennlige proteinkilder, som belgfrukter og marine proteinkilder.

 

7. Kommuner og fylker må bruke innkjøpsmakta si og velge kortreist og økologisk mat i egen virksomhet og alle sine institusjoner og foretak.

 

8. Norges selvbergingsgrad, basert på nasjonale ressurser, må være 60% innen 2030. Særlig må produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønnsaker økes og fôret til dyra må høstes mer i utmark.

 

9. Det må utarbeides en økologisk opptrappingsplan slik at minst 20% av norsk matproduksjon er økologisk innen 2030.

 

10. Alle byer må ha en plan for å fremme urban matproduksjon.

 

11. Det er stort gjødseloverskudd i husdyrdistriktene og et næringsfattig vekstskifte og gjødselsunderskudd i korndistriktene. Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for bedre fordeling av husdyrgjødsel av hensyn til jordhelse og næringskretsløp, og for å redusere behovet for mineralgjødsel.

 

12. Seterdrifta må gis et nasjonalt løft som middel for å ta vare på kulturlandskap, lokal mat, verdiskapning og identitet, og for å øke andel av melk og kjøtt som er basert på utmarksressurser.

 

13. Bruksstørrelsene må tilpasses det lokale ressursgrunnlaget. Bruken av egne arealer må økes og verdsettes i hele landet på bekostning av importerte fôrråvarer.

 

14. Vi trenger en gjødselrevolusjon der en reell resirkulering av næringsstoffer gjennom hele verdikjeden gjør kunstgjødsel overflødig.

 

15. Vi må ha nulltoleranse for nedbygging av matjord og gi dyrkede og dyrkbare arealer langt strengere nasjonalt vern enn i dag. Dermed reduseres behovet for nydyrking både i Norge og utlandet.

 

16. Vi trenger en revitalisering av kjøkkenhagetradisjonen. Kommunene må legge til rette for parsell- og skolehager og mer moderne former for lokal matproduksjon.

 

17. Fylkeskommunene bør ta større ansvar og ha en aktiv rolle når det gjelder klimatilpasningstiltak, matsikkerhet og beslektet beredskap, og bidra som bindeledd mellom stat, kommune og øvrige aktører.

 

18. Staten må ta ansvar for å bygge opp beredskapslagre for korn og fôr, både for økt matberedskap og for å øke tryggheten for norske bønder.

 

19. Dyr har egenverdi, og skal behandles med respekt. Dette innebærer å tilrettelegge for naturlig adferd og artstypiske behov hos alle dyreslag, og at bondens økonomi, krav i lov og forskrift og innretningen på tilskuddene sikrer godt tilsyn og godt stell av dyra. Dagens kyllingproduksjon er kroneksempelet på intens, innendørs dyreproduksjon fôret på importerte råvarer. Derfor må kyllingproduksjonen reformeres drastisk.

 

20. Produksjonen av norsk melk må tilpasses etterspørselen etter meieriprodukter både i kvalitet og mengde. Støtteordningene bør i tillegg stimulere til en melkeproduksjon som gir god dyrevelferd, økt biologisk mangfold, samt økt grad av selvforsyning. Denne situasjonen bør møtes med en endring av støtteordningene som reduserer rovdriften på dyra og gir økonomisk rom for en mindre intensiv drift og redusert kraftforbruk.

 

21. Norsk grasproduksjon må utnyttes på best mulig vis gjennom beiting i både inn- og utmark.

 

22. De Grønne ønsker å vri mer av forbruket over på opplevelser, servering og kultur. Vi foreslår derfor at redusert moms på mat også gjøres gjeldende for serveringssteder. Dette vil gi flere arbeidsplasser, styrke bygde- og bylivet og kunne gi et løft for matkultur.

 

23. Merverdiavgiften må fjernes på salg av frukt og grønt.

 

Kontaktpersoner for media:

Tommy Reinås

1. kandidat MDG i Trøndelag

tomre@trondelagfylke.no

 

Ola Lund Renolen

1. kandidat MDG i Trondheim

ola-lund.renolen@trondheim.kommune.no