Hele valgprogrammet for 2019-2023

Lurer du på hva De Grønne vil gjøre på fylkestinget? Her kan du lese hele vårt grønne valgprogram for fylkestingsperioden 2019-2023.

11. juni 2019

1. Et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse

Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser, er en forutsetning for å nå målet. Vi vil utforme en helhetlig politikk for nåtid og framtid, basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.

(fra Miljøpartiet De Grønnes prinsipprogram)

2. Framtidas Trøndelag

I framtidas Trøndelag vil vi bli påvirket av klimaendringer, ny teknologi, endringer i arbeidslivet, kulturutvikling, og nye økonomiske forutsetninger. Vi vil ikke kunne fortsette å tenke at det eneste riktige er vekst, da kloden har begrensede ressurser. Vi må ha et bærekraftig samfunn, hvor vi har kuttet klimagassutslippene, tatt vare på naturen, skapt gode, trygge jobber innenfor naturens tålegrenser, har mer tid til hverandre, og verdsetter og løfter fram mangfoldet i samfunnet.

I framtiden vil vi etter hvert miste oljeindustrien som næring, arbeidsplass og inntektskilde. Konsekvensene av automatisering og digitalisering av arbeidslivet kan gi oss muligheter for en annen måte å organisere arbeidslivet og samfunnet vårt. Det blir færre jobber å dele på, noe som vi ser kan gjøre det aktuelt med kortere arbeidsdager og innføring av borgerlønn. Samtidig vil ny teknologi og sirkulærøkonomi skape nye arbeidsplasser og muligheter for trøndersk næringsliv.  

Fremtiden inneholder både trusler og muligheter. Det er en del av politikernes arbeid å forberede for og minimalisere trusler og å utnytte mulighetene. Miljøpartiet De Grønne har alltid vært visjonære og tidlig advart om framtidige trusler, samtidig som vi har pekt på muligheter. Vi ser at politikk vi fremmet for over tretti år siden i dag er allmenn praksis, og at flere og flere har forstått at vi må ha en levende natur for å sikre vårt eget livsgrunnlag. Vi mener at vårt fylke har mange muligheter for å bli landsledende på flere felt for å skape en bærekraftig fremtid, til tross for at den er svært usikker. Ikke minst må vi gjøre fylket robust for de ulike truslene klimaendringene er for bebyggelse, infrastruktur og sikkerheten til innbyggerne.   

Trøndelag er et av landets største landbruksfylker, og står for cirka 20 % av nasjonens matproduksjon. De Grønne ønsker økt selvforsyning og vi ser at fylket har store muligheter til å stimulere til et jordbruk som er mangfoldig, robust, nyskapende og bærekraftig. Det foregår banebrytende forskning innen landbruk her, og vi har flere miljøer som arbeider for et allsidig og robust landbruk. De Grønne ser med stor bekymring på nedbyggingen av den dyrebare matjorda i en framtid der global matsikkerhet er truet av klimaendringer.

I de trønderske skogene finner vi ressurser av stor betydning for framtidas materialer, fornybar energiproduksjon og nye, biologiske produkter. Her er de store forskningsmiljøene i fylket viktige i samarbeid med skognæringene. Samtidig har vi et stort ansvar for å sikre et biologisk mangfold og en levende natur, og De Grønne vil alltid være partiet som vil jobbe for en ansvarlig og bærekraftig politikk på dette området.

De Grønne er tydelige på at det må politiske virkemidler til for å stanse klimaendringene og skape forutsigbarhet for næringslivet, og at fylkeskommunen som virksomhetseier og arbeidsgiver kan være en pådriver gjennom innkjøpsordningen. I dette ligger også muligheten til å påvirke næringslivet i en grønnere retning og drive innovasjon og teknologi framover. Samferdselssektoren står for store klimautslipp og her kan fylkeskommunen ta store grep i en grønnere retning. Vi har en styrke i de store teknologi- og forskningsmiljøene som har tilhold i fylket.

De Grønne ser at dagens forbruksjag og prestasjonspress skaper helseutfordringer med høy kostnad, både for enkeltmennesket og samfunnet. Vi ønsker at samfunnet løfter fram andre verdier enn de rent materielle, der økt livskvalitet vil være målet fremfor økt forbruk. De Grønne ønsker at det i framtidas Trøndelag skal være mulig for alle å nyte kunst og kultur, ha god tilgang til natur og fritidsområder, mer tid å dele med de man er glad i og et godt livsmiljø.

Det framtidige Trøndelag skal være robust mot klimaendringer, skape bærekraftige og fremtidsrettede næringer, ha et stort naturmangfold og være godt å bo i for alle uansett hvem de er og hvor de bor.

3. Klima, naturvern og miljø

Klima

Menneskelig aktivitet er årsaken til at klimaendringene og effektene blir mer og mer synlige. Vi må handle raskt for å snu dette, og Trøndelag må ta sin del av Norges ansvar. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå global oppvarming over 1,5 ºC. Det må handling til på alle nivåer for å redusere utslipp de neste 22 år. Da må alle bidra, både hver enkelt av oss, det offentlige og næringslivet.    

Det er i siste rapport fra FNs klimapanel pekt på at det er stor forskjell mellom konsekvensene av 1,5 og 2 ºC temperaturøkning. Passerer vi 2 ºC er konsekvensene mye større, og vi kan nå et såkalt vippepunkt hvor temperaturøkningen fortsetter selv om vi fjerner alle utslipp. Skulle vi velge ikke å redusere utslipp nå, men fortsette som før, kan temperaturen øke med 4-5 ºC innen år 2100.  Det ville blitt en totalt annerledes verden på mange vis, med masseutryddelse, havstigning og matmangel.

Vi har et kort handlingsrom og må gjennomføre et grønt skifte som kan gi oss innovasjon nye, arbeidsplasser og god livskvalitet. De Grønne ser at det ligger mange muligheter i dette skiftet, og ønsker å gi tydelige signaler og forutsigbarhet til næringslivet.

Når vi vet at klimaendringer allerede har konsekvenser, som ved hyppigere flomfare og tørke, så er det også viktig å gjøre samfunnet vårt motstandsdyktig i møte med disse. Klimatilpasninger er nødvendig, og en fornuftig investering fremfor å ta kostnadene senere.

De Grønne vil:

  • kutte klimagassutslippene i Trøndelag med 60 % innen 2030 og gjøre Trøndelag til et nullutslippssamfunn i 2040
  • kutte klimagassutslippene i fylkeskommunen med 90 % innen 2030
  • at alle offentlige innkjøp i fylkeskommunens regi skal ha som mål at varer har lavest klimafotavtrykk med tanke på både direkte og indirekte utslipp av klimagasser
  • videreutvikle klimabudsjett og -regnskap som styringsverktøy for å kutte klimagassutslippene i fylket
  • jobbe for å redusere de indirekte utslippene i Trøndelag
  • at Trøndelag fylkeskommune gjennom forsøksloven skal være klimakoordinator for kommunene i fylket
  • sette krav til at all bygging tar utgangspunkt i at vi skal ha et nullutslippssamfunn
  • tilby kunnskapsbasert informasjon og jevnlige oppdateringer om hvordan regionen bidrar med reduksjonen av klimagasser, på fylkets nettside.

Les mer om konkrete tiltak for å kutte klimagassutslippene i kapitlene: Teknologi og innovasjon, Grønnere industri, Jordbruk, Skogbruk, Kystfiske og havfiske, Arealforvaltning, Gange og sykkel, Kollektivtransport, Tog og jernbane, Sjøtransport og Veg og bilbasert transport.

Naturvern

Trøndelag har en variert natur, fra strand og øysamfunn langs kysten, til høyfjell med arktiske plantearter. Vi har unike boreale regnskoger på kysten, og store elver som siden istiden har formet unike ravinelandskap. Både den boreale regnskogen og ravinelandskapet er naturtyper som er sterkt truet i vår region. Trøndelag er også et viktig leveområde for en rekke arter som er sterkt truet. Vi har også en mengde ulike myrområder som er store karbonlagre og gir naturlig flomvern.

Naturgleden er stor i vårt fylke, og vi har sterke tradisjoner for å bruke naturen til rekreasjon og matauk. Allemannsretten er under press over hele landet og her har fylkeskommunen et særlig ansvar for å sikre allmennhetens adgang til områder for friluftsliv. De Grønne vil verne om allemannsretten i utmarka og den frie ferdselsretten i strandsoner. Vi vet at ønsket om nyetablering av bolig-  og næringsbygg lett kommer i konflikt med naturvern, og vi bygger ned natur bit for bit.

Vi er avhengig av en levende og fruktbar natur for vår egen overlevelse, og De Grønne er naturens forkjemper i et samfunn der kortsiktige interesser raserer natur i uhyggelig fart. Vern og reetablering av naturområder er nødvendig, for å bevare det biologiske mangfoldet og dermed vårt eget livsmiljø. Vi mener fylkeskommunen må samarbeide tettere med statlige myndigheter om å sikre slike arter og deres leveområder, og vil fortsette å følge opp slike saker tett på fylkestinget.

De Grønne vil:

  • opprette flere verneområder av naturtypen boreal regnskog
  • at Trøndelag skal verne mer marin natur og bidra til at 10 % av Norges hav- og kystområder vernes innen 2020.
  • at ravinelandskap i Trøndelag får sitt første verneområde for naturtypen
  • at fylkeskommunen bidrar til at de regionale og nasjonale handlingsplanene for vern av truede arter i Trøndelag blir fulgt opp
  • at det satses mer på registreringer for å få god oversikt over bestandssituasjonen for rødlistet fauna
  • verne all intakt myr i fylket
  • at fylket skal ha flere insitamenter for å motivere til stell og restaurering av slåtteng og slåttemyr
  • at større reguleringssaker som berører rødlistede arter og naturtyper, må ses i sammenheng med alle andre lignende tiltak i Trøndelag
  • stille krav om å etablere erstatningshabitat når et habitat blir nedbygget
  • si et tydelig nei til utbygginger som står i sterk konflikt med naturverdier og biologisk mangfold
  • at forvaltningsmyndigheter har hyppigere kontrollerer og bedre oversikt over masse- og avfallsdeponier, begrense antallet, og lukke og avslutte regionens deponier før et nytt åpnes
  • at Trøndelag får sitt første verneområde for rovdyr
  • at Trøndelag skal ta en rimelig del av ansvaret for å opprettholde levedyktige bestander av store rovdyr i Norge
  • at forvaltningen av rovviltstammene må ta hensyn til reindrifta og beitenæringene i landbruket
  • arbeide for at rovviltnemnda region 6 følger opp den todelte målsettingen om å sikre både levedyktige bestander av rovvilt og beitenæringen
  • at det blir gitt mer støtte til tiltak som kan dempe konfliktene mellom beitedyr og store rovdyr
  • at sjøfugl sin levesteder får økt oppmerksomhet, og at de få som er intakte blir forvaltet strengt
  • ta et initiativ til å kartlegge oljeberedskapen når det gjelder sjøfugler i fylket, og planlegge nødvendige investeringer
  • at pollinatorer som humler og bier får større oppmerksomhet i regionen og inngår i fylkeskommunens planarbeid
  • at byene i fylket bevarer nærnatur og sikrer økologiske korridorer og at grøntplaner i regionen blir utarbeidet og fulgt opp
  • arbeide mot spredning av fremmede, skadelige plante- og dyrearter
  • at hogst av skog i yngleperioden må ta slutt
  • forsterke ordningen med frivillig vern av skog
  • at fylkeskommunen skal være en pådriver for vern av minst 10 % av det produktive skogarealet i fylket
  • at fylkeskommunen, innenfor samarbeidet om ”Kystskogbruket” og på annet vis, går imot forslag om treslagsskifte med fremmede treslag og inn for at skogsdrifta skjer etter økologiske prinsipp
  • at den miljøfaglige kompetansen i fylkeskommunen styrkes og at fylkeskommunen blir en pådriver for at det samme skal skje i kommunene
  • at viltoverganger av veier og jernbane i regionen blir skiltet
  • at flere viltunderganger for amfibier, krypdyr og mindre pattedyr blir etablert i regionen

Miljø

Vårt livsmiljø omfatter flere områder som vi kan påvirke, både negativt og positivt. Vi kan påvirke våre omgivelser, i byer og tettsteder og på landsbygda, ved å legge større vekt på å skape gode miljøer gjennom bedre planlegging. Mennesket skal stå i fokus når vi bygger hus, planlegger veiløsninger og vurderer behovet for grøntarealer. Vi ønsker å sette menneskelige behov, både sosiale og psykologiske, framfor bilen, slik det til nå har blitt gjort i byplanlegging- og infrastrukturplanlegging.

 

Vi påvirker våre naturområder og det biologiske mangfoldet gjennom våre aktiviteter, og vi vet at dette har skadet naturen. Miljøgifter og inngrep har skadet naturmiljøet gjennom historien, og mange har konsekvenser i århundrer framover. Plastforurensning har vist seg å skape mikroplast som går inn i næringskjeden og ny forskning har påvist at dette også opptas i mennesker. Vi har her et enormt problem som det haster å finne en løsning på.

De Grønne vil:

  • opprettholde fylkesmannen som høringsinstans i miljøsaker
  • at innkjøp i fylkeskommunal regi skal ha en vurdering av miljøgifter og som et minimum følge EU-standard (RoHS og Reach) for miljøgifter
  • arbeide for god rensing av alle renseanlegg for avløpsvann i regionen
  • arbeide for at alle nyetableringer av næringsvirksomhet ikke skal forurense miljøet, både med kjemikalier, støv, støy og i annen form
  • arbeide for at masse- og avfallsdeponi ikke skader miljøet rundt
  • arbeide for mest mulig gjenvinning av alt innsamlet og innlevert avfall
  • at kantslått skal foregå på natt når det er lav aktivitet hos pollinerende insekter
  • beskytte sårbare artsrike veikanter (naturtype) mot kantslått generelt.
  • at veikanter langs kommunale veier og fylkesveier blir behandlet som tradisjonell slåttemark, og dermed fremme rik blomsterflora som er viktig for pollinerende insekter
  • kartlegge artsrike veikanter, og veikanter som pollinerende insekter bruker flittig, og stanse veisalting på disse veistrekningene
  • at bruk av veisalt skal begrenses til E6 og andre hovedfartsårer
  • sårbar infrastruktur og kulturminner i form av for eksempel broer må beskyttes mot veisalt
  • at private brønner langs fylkesveier skal beskyttes mot veisalt
  • arbeide for at alle boligstrøk har grøntarealer som lekeplasser, parker, grønne drag og lunger for å bidra til et godt nærmiljø for alle
  • arbeide for et godt nærmiljø med uformelle møteplasser, nærnatur og turstier

Klimatilpasning, beredskap og sikkerhet

FNs klimapanel har gitt oss advarsler om hva vi kan vente oss i framtida. Det er også klart at den økonomiske konsekvensen av økende ekstremvær vil være enorm hvis vi ikke begynner å forberede samfunnet på disse. Vi har allerede erfart hva flommer, orkaner og tørke kan bety, både for infrastruktur, boliger og ikke minst for menneskene som har opplevd disse. Ved å bygge et mer tilpasningsdyktig samfunn kan vi klare å møte disse krisene på en bedre måte, og med lavere kostnader, både økonomiske og menneskelige.

I Trøndelag har vi så langt vært skånet fra de verste klimakonsekvensene, men fikk blant annet kjenne på tørken i 2018. Jordbruket kan gjøres mer robust gjennom mangfold og drift som tar høyde for tørke og flom.

Selvforsyningsgraden må økes betraktelig og en satsning på jordbruket i vårt fylke er nødvendig. Her er vern av matjord og økt støtte til nyetableringer og omstilling viktige virkemidler. Trøndelag er et av de største jordbruksfylkene i landet, og står for cirka 20 % av den egenproduserte maten vår. Samtidig har norske kornlagre blitt nedbygd de siste tiårene, og De Grønne mener at dette er dårlig beredskap.

Infrastrukturen vår er sårbar når det kommer til ekstremvær og med dype daler og bratte fjell så ser vi at ras tar både boliger, veier og toglinjer. Flomsletter blir bebygd og naturens krefter overses. De Grønne mener at areal som gjentatte ganger blir utsatt for flom ikke lengre bør bygges på. Samtidig må avløp oppgraderes og vannveier sikres. Ved å bruke vegetasjon og kunstige dammer kan vi bremse vannet i tettbygde strøk, og grønne tak vil ha funksjon både som temperaturregulator og vannoppsamler. Vi må også gjøre flere tiltak for å sikre veiene bedre mot flom og jordskred.

De Grønne vil:

  • verne all matjord
  • satse på jordbruket og kystfisket i hele Trøndelag for å styrke matsikkerheten
  • bruke mer penger på sikring av veger mot flom og jordskred
  • bidra til at det etableres gode løsninger for overvannshåndtering
  • sørge for at beredskapsplaner oppdateres jevnlig og at man øver jevnlig

4. Kultur og idrett

Trøndelag har en rik kulturhistorie å vise til, og vi er omgitt av kulturminner i form av bygninger, kunst og nasjonale historiske steder. Vår immaterielle kulturarv er mindre synlig, men like viktig som historie- og kulturformidler, gjennom blant annet tradisjonelt håndverk, mat, sang og musikk. I 2017 feiret Trøndelag Tråante 2017, og den samiske kulturarven og det samiske folkets historie ble løftet fram gjennom jubileet. Sørsamisk kultur er også en del av vår felles, trønderske kulturarv.

Fylkeskommunen er en viktig bidragsyter til kulturformidling i hele fylket gjennom Kultur- og bibliotekbussene, UKM og Den kulturelle skolesekken. Vi er også avhengige av frie og uavhengige kulturutøvere for å sikre mangfoldet og et levende kulturliv. Vi har også flere større kunstinstitusjoner som formidler både lokal, nasjonal og internasjonal kunst og kultur.

Vi har også lange tradisjoner for dugnadsarbeid og frivillighet innen idrett, friluftsliv og forskjellig lokallagsarbeid. Dette har gitt oss store idrettsøyeblikk og sterke organisasjoner. Vårt fylke har mange fantastiske frilufts- og naturområder som benyttes daglig av innbyggerne, til både rekreasjon og matauk, og bruken av disse bidrar til bedre helse og livskvalitet for befolkningen.

Det frivillige kunst- og kulturfeltet

I Trøndelag har vi et blomstrende kulturliv gjennom festivaler, spel og kulturelle arrangementer. Fylkeskommunen støtter store og små prosjekter og arrangementer i hele fylket, som skal  stimulere til vekst og utvikling innen det profesjonelle og frivillige kunst- og kulturfeltet. Tilskuddene skal bidra til at kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet blir tilgjengelig for Trøndelags innbyggere. Det er i denne arenaen mye av de nye kulturuttrykkene skapes, og det er en motkraft til de kommersialiserte kunstuttrykkene. Her er det også mange får sitt første møte med teater, sang og dans, gjennom lokale spel, og man formidler lokalhistorien.

De Grønne har alltid støttet den frivillige og uavhengige kunsten og kulturen, og er opptatt av at vi her har et mangfold i kulturuttrykk og kunstformer.

De Grønne vil:

  • sørge for at vi gjennom tilskuddsordningen sikrer mangfoldet i kunstuttrykk
  • styrke støtten til det frivillige kulturarbeidet
  • sikre kulturfestivaler og musikkfestivaler i distriktene

Kulturarv og kulturminner

De Grønne mener det er viktig å videreføre arbeidet med å samordne museumsvirksomheten i de to fylkene, blant annet med felles magasinering. Situasjonen for Kunstmuseet og Kunstindustrimuseet Trondheim må avklares. Både MiST og de mindre, uavhengige museene må styrkes. Mange sliter med store vedlikeholdsetterslep, mangler magasin og publikumsareal som er universelt utformet.

De Grønne mener det må legges stor vekt på bevaring og formidling av de mange historiske kulturminner i regionen, og ser med stort alvor på den utfordringen regionen står overfor når vi skal overta noen av Riksantikvarens oppgaver.

De Grønne vil:

  • at alle offentlige museum får gratis adgang
  • sikre gode fysiske rammer for Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet i Trondheim
  • opprettholde støtten til de store knutepunkt-institusjonene på kulturfeltet
  • at Falkberget-senteret på Røros må realiseres for å løfte forfatterens identitet som betydning for lokalsamfunnet
  • styrke innsatsen for bygdemuseer og uavhengige samlinger
  • sikre gamle og nye kulturminner i Trøndelag, gjennom kartlegging og forvaltning
  • styrke innsamling av den immaterielle kulturarven i Trøndelag, som språk, sagn, mattradisjoner og tradisjonshåndverk
  • at Trøndelag skal styrke opplæringa i tradisjonelle håndverksfag og bli en pilot for formidling av kunnskap om tradisjonelt håndverk og matlaging
  • ta initiativ til et felles prosjekt i regionen for å samle inn kvinnenes historie, og det innsamlede materialet får en lokalisering i regionen

Fylkesbiblioteket som kulturformidler

Fylkesbibliotekenes rolle som kulturformidler sikrer lik tilgang til kulturtilbud uavhengig hvor man bor og familieinntekten. De Grønne anser dette som viktig for å opprettholde et levende distrikt sammen med de lokale initiativene i kor, teater og andre kultur- og kunstformer. Vi mener folkebibliotekene er svært viktige arenaer for inkludering og formidling, som en motvekt til økningen av det kommersielle kulturlivet.

De Grønne vil:

  • løfte viktigheten av Kultur- og bibliotekbussen for distriktene, og sørge for lik tilgang til informasjon, kunnskap og opplevelser – uavhengig av hvor man bor
  • sikre at Den kulturelle skolesekkens viktige arbeid med kulturformidling får de midlene som er nødvendig for å sikre et godt programtilbud
  • satse videre på fylkesbiblioteket som kompetanse- og informasjonssenter, og styrke folkebibliotekenes viktige rolle som ikke-kommersielle, lokale møteplasser med et tilbud som oppleves som engasjerende og relevant for befolkninga
  • at folkebibliotekene skal tilby lån av mindre elektrisk verktøy, symaskin, med mer
  • at Makerspace skal etableres flere steder i fylket, der 3D-printeren er en del av konseptet

Sørsamisk kultur og næring

De Grønne ønsker å støtte opp under det spesielle ansvaret fylkeskommunen har for sørsamisk kultur og språk, som er unikt for vårt område. Reindrifta er en av hovedarenaene for bevaring av det sørsamiske språket og kulturen, og er under stort press fra utbygging av vind- og vannkraft. Reindrifta er også ei beitenæring og eksisterer i områder med rovdyr. De Grønne ønsker å finne løsninger som både tar hensyn til rovdyras leveområder og reindriftnæringas eksistens her. Tråante 2017 var en stor suksess, og De Grønne vil jobbe for at det skal bli en årlig feiring.

 

De Grønne vil:

  • samarbeide med samiske aktører om å få til en årlig feiring av samisk kultur, inspirert av Tråante 2017
  • at den sørsamiske kulturen ivaretas bedre, blant annet gjennom sterkere vern av livsgrunnlag, kulturminner, utdanningstilbud på alle nivå og støtte til sørsamiske medier
  • støtte og styrke Nord Universitet sin rolle som nasjonalt ansvarlig universitet for sørsamisk språk og kultur
  • arbeide for at samiske språk styrkes, blant annet ved økt støtte til oversettelse av litteratur og film
  • at det utvikles et undervisningsprosjekt om den sørsamiske kulturen på alle utdanningsnivå
  • følge med i arbeidet til sannhetskommisjonen for samer, kvener og norskfinner, og sikre at den sørsamiske historien også blir fortalt, og at tiltak for forsoning også blir gjennomført i vårt fylke
  • at sannhetskommisjonens arbeid må sørge for at naturforvaltninga i Saepmie blir tatt opp som del av fornorskinga. Mens styresmaktene har beklaget fornorskinga i skolen, holder fornorskingen i naturforvaltningen fram for fullt
  • at samiske interesser i områder som er under press fra kommersielle og statlige interesser sikres i henhold til ILO-konvensjonen
  • ikke ha utbygging av vindkraftparker i reinbeiteområder
  • at det blir gitt mer støtte til tiltak som kan dempe konfliktene mellom beitedyr og store rovdyr
  • sikre jernbanen mot påkjørsler av rein og annet dyreliv
  • at utvinning av mineraler på sørsamisk område i henhold til ILO-konvensjonen ikke skal skje før det sørsamiske folk er hørt

Idrett og friluftsliv

De Grønne ønsker at alle skal ha mulighet til å drive med idrett og friluftsliv, og vil jobbe for at det er tilgjengelig for alle. For å senke terskelen til deltakelse og unngå ekskludering grunnet svak familieøkonomi mener vi fylkeskommunens spillemidler bør gå til å øke mangfoldet av idretter og aktiviteter i fylket.

De Grønne vil:

  • at allemannsretten og den frie ferdselsretten både i strandsoner og ellers skal sikres
  • støtte etablering av småanlegg i nærmiljøene, da de er viktige for å slippe å bruke bil for å komme seg til trening
  • arbeide for økt mangfold av idrett og aktiviteter gjennom tildeling av spillemidler
  • forbedre kollektivtransporttilbudet til tur- og skiområder i sesongene
  • at det legges til rette for bruk av kollektivtransport i tilknytning til nye anlegg, enten det er turstier eller haller
  • at det ved større idrettsarrangement blir tilbudt kollektive transportløsninger
  • arbeide for økt miljøfokus ved større idrettsarrangement via bruk av miljøvennlige produkter

5. Mangfold

De Grønne jobber for et samfunn der alle kan være seg selv og alle får muligheten til å delta i samfunnet. Det er uakseptabelt at etnisitet, alder, kjønnsidentitet, utseende, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller funksjonsevne begrenser individets deltakelse, innflytelse og livskvalitet. Noen grupper i samfunnet er mer sårbare enn andre, og i enkelte tilfeller er det nødvendig å gi positiv særbehandling for å oppnå faktisk likestilling. I andre tilfeller kan bevissthet om diskriminering være nok for å sikre likebehandling.

De Grønne anerkjenner at individer kan tilhøre flere ulike marginaliserte grupper samtidig og ønsker å jobbe for likestilling og integrering av alle grupper på generelt grunnlag. Likevel er det noen former for politikk som henger sterkere sammen med visse bestemte grupper. Derfor har vi i det følgende delt opp politikken etter ulike gruppeidentiteter og tema.

Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne

De Grønne er opptatt av at alle skal få frihet til å leve sine egne liv og utnytte sitt eget potensial. Derfor jobber vi for å tilrettelegge så godt som mulig for mennesker som har funksjonsnedsettelser. I planlegging og drift innen både offentlig og privat sektor må det legges til rette for ulike funksjonsnivåer. Det betyr for eksempel at informasjon bør foreligge i blindeskrift og tegnspråk og at fortau gjøres fremkommelig for rullestolbrukere og blinde. Det betyr også at vi må drive positiv forskjellsbehandling for å skape like muligheter for alle.

De Grønne vil:

  • at tilbudet med fysisk aktivitet for personer med spesielle behov videreutvikles
  • arbeide for at veier til og fra holdeplasser/terminaler, transportmidler, billettsystemer og informasjonssystemer kan benyttes av alle
  • jobbe for at det finnes nok handikapparkeringsplasser med riktig størrelse og utforming, og sikre at det jobbes aktivt med å hindre feilparkering på disse
  • sette av ressurser slik at eksisterende offentlige bygg kan blir universelt utformet
  • gi norsk tegnspråk større plass i det offentlige rom
  • gi ledsagerbevis til kulturelle arrangement som fylkeskommunen støtter
  • jobbe for at kulturtilbud gjøres tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, både når det gjelder universell utforming og for de som trenger personlig assistanse for deltakelse
  • sikre en god ordning med transporthjelp for de som trenger det

Innvandrere og flyktninger

De Grønne er opptatt av å se de mulighetene som innvandring gir. Innvandrere og flyktninger bringer med seg nye perspektiver og ideer. Dette er positivt for utvikling og vekst i samfunnet vårt. De Grønne jobber ut fra antakelsen om at alle som kommer til fylket vårt ønsker å bidra til å gjøre Trøndelag bedre – bare de får sjansen. Helt sentralt i De Grønnes tankegods står prinsippet om solidaritet med alle mennesker. De Grønne ønsker at Trøndelag skal  være et raust og mangfoldig fylke, der dette solidaritetsprinsippet blir løftet frem. For at innvandrere og flyktninger skal bli inkludert, er det viktig at de raskt kommer seg ut i jobb og utdanning. De Grønne mener at tidlig innsats og kartlegging av kompetanse er viktig, og derfor vil vi blant annet se på muligheten for å etablere fylkeskommunale kvalifiseringssenter og innovasjonsmiljø.

De Grønne vil:

  • at Trøndelag skal bosette en større andel av FNs kvoteflyktninger
  • løfte frem positive sider ved innvandring og mangfold gjennom offentlig støttede  holdningskampanjer
  • jobbe for flere ideelle og kommunale asylmottak, og at mottak som hovedregel bør være sentralt plassert slik at beboerne kan delta i lokalsamfunnet
  • sikre at Integreringsrådet blir en viktig stemme i samfunnsdebatten
  • fremheve og støtte multikulturelle møteplasser i fylket
  • starte opp prosjekter som fremmer entreprenørskap blant innvandrere, for eksempel etter modell fra iStart eller Flerkulturelt Etablerersenter i Oslo
  • videreutvikle møtearenaer for minoritetskultur i Trøndelag
  • bruke store og små museum, bygdetun, historiske bygninger og kulturminner som inkluderingsarena og felles møteplass for alle, gjerne knyttet til praktiske oppgaver
  • sikre vern mot diskriminering på bakgrunn av livssynstilhørighet og kulturell tilhørighet
  • øke opplæringen i flerkulturell kompetanse i helsevesenet, blant sosialarbeidere og lærere
  • gi innvandrerungdom med traumatiske opplevelser ekstra oppfølging
  • jobbe for at bakgrunnen for migrasjon belyses godt i skolen

Likestilling og skeiv politikk

Selv om likestillingen har kommet langt i Norge finnes fremdeles systematiske forskjeller knyttet til kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Kampanjer som #metoo har bekreftet nettopp dette. De Grønne vil bekjempe alle former for diskriminering, og føre en normkritisk og feministisk politikk for å bygge ned frihetsberøvende maktstrukturer.

 

De Grønne vil:

  • styrke undervisningen i seksualitet, grensesetting og normkritikk gjennom en fylkeskommunal handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, etter modell fra Tromsø
  • at alle lærere i fylkeskommunen skal få økt kompetanse om kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering
  • ta initiativ til at søknader anonymiseres ved utlysning av offentlige stillinger
  • bruke moderat kvotering ved fylkeskommunale ansettelser som et virkemiddel for likestilling
  • arbeide for bevisst kjønnsnøytral begrepsbruk

6. Utdanning og opplæring

Kunnskap er en drivkraft for det grønne skiftet og legger grunnlaget for et bærekraftig samfunn. I et høyteknologisk og globalt samfunn vil kravene til omstillingsevne og kompetanse stadig være høyere. For videregående opplæring er det særlig viktig å sikre en god forberedelse til arbeidslivet, og til videreutdanning og læring. Dette gjelder både for allmennfaglig og yrkesfaglig utdanning.

En grønn visjon for oppvekst, skole og læring vil handle om fokus på det helhetlige

mennesket. For at flest mulig skal fullføre skolegangen, er det viktig å sikre tilbud om ordninger både innenfor og utenfor normalløpet, og også tilgang på skolehelsetjenester.

De Grønne ønsker et sterkt offentlig utdanningssystem der alle har lik rett til god utdanning. Vi vil opprettholde nærskoleprinsippet, men mener samtidig at en begrenset andel ideelle og private aktører kan bidra til større mangfold og derfor er et positivt supplement så lenge det ikke går på bekostning av det offentlige tilbudet.

Skolen som arbeidsplass

Skolen er et sted å lære, og skal også være et godt sted å være. Skolen er arbeidsplassen for både elever, lærere og andre ansatte. Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for at elevene kommer ut av skolen som trygge, glade, kreative og omtenksomme mennesker.

Det å være fysisk opplagt til skolen er avgjørende for elevenes læring. De Grønne vil derfor sørge for at elever får næringsrik frokost på skolen. I tillegg bør det være en selvfølge at skolen tilfredsstiller alle miljøkravene slik at det blir trivelig å være på skolen og oppholde seg i lokalene.

Lærerne i skolen må sikres et godt arbeidsmiljø og anledning til videre utdanning. Skolen må ha en organisering og ledelse som gir både elever og ansatte innflytelse over planer og aktivitet. De Grønne mener at det kan finnes ulike løsninger på utfordringer og problemer som dukker opp i skolen. Vi vil derfor jobbe for en skole der skoleledelse og lærere i stor grad selv kan bestemme hvordan de når de målene som er satt for skolen og hvordan de legger til rette for en god og trivelig skole.

De Grønne vil:

  • åpne for større fleksibilitet og mulighet for dispensasjon fra fraværsgrensen
  • at alle politiske arrangement skal gi grunnlag for politisk fravær
  • sikre tett samarbeid mellom aktuelle hjelpeinstanser for å hjelpe elever som sliter psykisk i skolen
  • at tilbud om gratis psykologstøtte må bli tilgjengelig for elever ved alle de videregående skolene i fylket
  • at det etableres miljøteam ved de videregående skolene, som har base på skolen og kan være tilgjengelige også på kveldstid for hybelboere
  • sikre skolehelsetjeneste hele skoleuka
  • øke kompetansen hos ansatte når det gjelder hvordan man skal håndtere mobbing og faresignaler for elever som blir utsatt for vold eller misbruk utenfor skoletid
  • sikre universell utforming av alle læresteder i Trøndelag
  • at elever får mulighet til å dusje i lukkede dusjer ved behov
  • utvide modell for skolemåltid  fra Thora Storm VGS, der elevene får tilbudt sunn frokost og lunsj hver dag, til å gjelde for alle skoler i fylkeskommunen
  • sikre at alle skolekantiner og skolekiosker i fylkeskommunen oppfyller Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for «Mat og måltider i skolen»
  • at det opprettes egne innføringsklasser/ekstrakurs for minoritetsspråklige elever.
  • at alle de videregående skolene i fylket oppretter vennskapsforbindelser med skoler i andre deler av verden
  • jobbe for pedagogisk frihet og mindre detaljstyring i skolen
  • jobbe for ordninger som øker ansattes innflytelse over skolens organisering og ledelsens prioritering av valgfrie aktiviteter
  • sikre ansatte jevnlig etter- og videreutdanning
  • gjøre det enklere for ansatte og elever til å reise miljøvennlig til skolen, blant annet ved å sette opp flere sykkelparkeringer, etablere belønningsordninger, sørge for gode garderobefasiliteter og bygge ut ladestasjoner for elbil og elsykler ved skolen

Skolen som læringsarena

De Grønne vil føre en politikk for fag- og yrkesopplæringen som sørger for at vi har god rekruttering til avgjørende oppgaver og næringer i fremtiden. Vi vil arbeide for en skole som ivaretar hele eleven, med mer vekt på praktiske utfordringer og praksisrelatert fag. Vi mener at erfaring med praktisk arbeid vil gi elevene et bedre grunnlag for langsiktige yrkesvalg. Samtidig vil vi arbeide for at undervisningen i størst mulig grad tilpasses eleven også i videregående opplæring.

Elever må få en virkelighetsnær opplæring som gir mulighet til å lære yrkesutøvelsen skikkelig. Mestring av faget sitt er det beste utgangspunktet for tverrfaglighet, kreativitet, innovasjon og omstilling både under opplæring og i arbeidslivet.

De videregående skolene legger grunnlaget for høyere utdanning og forskning. Elever som velger studiespesialisering må tilbys mulighet til hospitering ved regionens universiteter i alle skolefag for å motivere for høyere utdanning.

De Grønne vil:

  • styrke fagrettingen i skolen, for eksempel ved å tilby mer spesialisering på vg1 og åpne for at fylkeskommuner kan samarbeide om opplæringstilbud på spesielle fagområder
  • videreføre og styrke arbeidet med yrkesretting av fellesfagene
  • øke andelen lærere på yrkesfag med både yrkes- og pedagogisk kompetanse
  • legge til rette for at skole, bedrifter og nærmiljø tilbyr opplæring som ivaretar lokale ressurser og tradisjoner, og det lokale næringslivets etterspørsel
  • etablere flere kompetansesenter, basert på erfaringene fra grønt og blått kompetansesenter, for å stimulere til et tettere samarbeid mellom skole, næringsliv og forskning
  • sikre at skoler har ressurser nok for at elever som har behov for tilpasset undervisning får det
  • at elever med behov for det må kunne få et individuelt tilrettelagt skoleløp
  • ha et forsøk med senere skolestart på en videregående skole
  • sikre samarbeid mellom fylkeskommune og universiteter slik at elever i videregående får muligheten til å ta emner og kurs på universitetsnivå
  • bevare fagskolenes egenart som videreutdanning og spesialisering bygget på fag- og yrkesopplæring
  • utrede mulighetene for at yrkesfagelever kan bli lærlinger etter VG1

Lærlingeordningen

Både dimensjoneringen av opplæringstilbudet og innholdet i opplæringen må tilpasses fremtidige behov og samfunnets utvikling. Ikke minst må yrkeskompetansen utvikles i takt med næringslivets økende bidrag til bærekraftig utvikling av samfunnet vårt.

De Grønne vil:

  • at fylkeskommunen tilbyr flere lærlingeplasser i egen virksomhet
  • stille strengere krav i offentlige anbud om bruk av lærlinger og fagarbeidere
  • ha mer fleksibel og tilpasset fordeling av læretiden i bedrift i hele opplæringstiden
  • stille kompetanse- og kvalitetskrav til instruktører og oppfølgingen av læreplanen for fagopplæring i bedrift
  • fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger og øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet
  • unngå for lang ventetid før fagprøven kan gjennomføres etter avlagt eksamen ved å styrke fagnemda

Etter- og videreutdanning

Fylkeskommunen ivaretar et ansvar for å tilrettelegge for voksenopplæring, spesialundervisning og utdannelse rettet mot lokalt næringsliv. De videregående skolene har en viktig funksjon for kompetanseutvikling i distriktene. Opplæringssentra knyttet til de videregående skolene er et viktig redskap i denne sammenheng.

De Grønne vil:

  • gjøre det enklere å ta omvalg i videregående opplæring og å ta fag- og yrkesopplæring senere i livet
  • bidra til et godt tilbud om livslang læring, i relasjon til både videregående skole og våre høyere utdanningsinstitusjoner
  • styrke båndene mellom skolen og lokalsamfunnet, blant annet ved at elevene som ledd i undervisninga deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver
  • at hver videregående skole tilpasser utdanningsprogram og programfag til næringsliv og kultur i det området de hører til, for å få mulighet til å få mest mulig praksisnær utdanning

7. Næringsutvikling i det grønne skiftet

Fylkeskommunen som regional utvikler

Våre naturressurser danner grunnlag for all bosetting og velstand. Det er derfor viktig å ta vare på disse ressursene og sørge for at de forblir under folkets kontroll og ikke selges ut av landet.

Trøndelag har store muligheter til å ligge i front på grønn næringsutvikling, og på noen områder er vi allerede verdensledende. Vi tror at bedrifter med en grønn profil vil bli vinnerne i fremtiden, og ønsker å bidra til at slike bedrifter lykkes, og at det blir enkelt for andre bedrifter å omstille seg. Vi tror at hvis vi ikke gjør det, så vil vi før eller senere få en situasjon hvor trønderske bedrifter ikke lenger er konkurransedyktige.

De Grønne mener alt næringsliv må bygge på en bærekraftig ressursforvaltning. Samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt, må kunne stille krav til næringslivet slik at de kan drive bærekraftig og ikke kommer i konflikt med verneinteresser. Gjennom Klimapartnere Trøndelag viser fylkeskommunen at det offentlige/private samarbeidet er mulig, og De Grønne vil følge dette prosjektet nøye.

De Grønne vet at næringslivet er klart for det grønne skiftet og ønsker politikere som gir klare rammer og forutsigbarhet. Derfor ønsker De Grønne i kommende periode å særlig jobbe med teknologi, innovasjon, industriutvikling, utvinning av fjell og mineraler og reiseliv på fylkesnivå, i tillegg til godt etablerte næringer som landbruk, havbruk og fiske.

Grønn turisme – mange muligheter

Reiseliv må være bærekraftig og i økologisk balanse med naturen. For å nå FNs bærekraftsmål i klimasammenheng må kortreiste feriedestinasjoner utvikles. Det fantastiske med turistnæringen er at den er fornybar og at den baserer seg på noe vi allerede har og kjenner. Alt ligger til rette for utvikling av et klimavennlig reiseliv i Norge, med ringvirkninger til andre sektorer. Samtidig er begrensninger i masseturisme viktig for å unngå forurensning og slitasje på naturen.

Det er mange eksempler på at naturen er en viktig del av framtidas turistnæring. Mange steder har gårdsturisme blitt et viktig tilskudd til det lokale næringslivet, og nordmenns interesse for naturopplevelser i eget land øker. Ved å legge til rette for at det er lett å komme seg ut i naturen vil vi åpne for en vekst i grønn turisme i Norge.

Å legge til rette for bærekraftig turisme i naturen er en viktig del av det grønne skiftet. Denne typen kreativ bruk av naturressursene, som faktisk er tilgjengelige også i omegnen av norske byer, er en type tiltak De Grønne vil støtte.

De Grønne vil:

  • at næringer koblet til matproduksjon og grønt næringsliv, samt tradisjonelle grønne næringer, utvikles i regionen
  • støtte et lokalt forankret reiseliv med natur og kultur i fokus, realisert innenfor rammen som både etterlever og stimulerer til økt vekt på økologisk bærekraft
  • jobbe for økt etablering av grønt reiseliv som økoturisme og gårdsturisme for å øke bevisstheten rundt vern av kulturlandskap og urørt natur
  • kreve offensive tiltak for å gjenskape livskraftige laksevassdrag, som et viktig reiselivsprodukt for regionen
  • stimulere til at flere seterbruk blir tilrettelagt som reisemål, for at turister kan delta i den daglige driften

Teknologi og innovasjon

Trøndelag har et bredt mangfold av teknologibedrifter og kunnskapsmiljøer, med Trondheim som Norges teknologihovedstad. Dette forplikter regionen til å være ledende på grønn teknologi, både nasjonalt og internasjonalt.

Trøndelag kan fungere som en inkubator for miljøteknologi ved å stille miljøkrav til de teknologiske løsninger som anvendes innenfor fylkeskommunens ansvarsområder som transport, næringsutvikling, arealplanlegging, eksempelvis innen oppdrett, jernbane, ferger, buss og drosje.

De Grønne Trøndelag vil ta et særskilt ansvar for å støtte opp om miljørettet innovasjon, ved å tilrettelegge for bedrifter som tør å satse på fremtidsrettede løsninger. Dette gjelder ikke minst bedrifter som bidrar til resirkulasjon av ressurser.

De Grønne vil:

  • oppmuntre til samarbeid mellom fylkeskommunen og trønderske forskningsmiljøer som ligger i front på teknologiske forbedringer relatert til fornybar energiproduksjon, energioverføring og energibruk.
  • stimulere til investeringer i grønt næringsliv gjennom å opprette flere såkornfond
  • styrke satsinga på overgangen til sirkulærøkonomien
  • styrke satsinga på bioøkonomien
  • jobbe for at Ocean Space Centre etableres i Trondheim, slik at vi blant annet kan forske mer på bærekraftige transportløsninger til sjøs og marint dyre- og planteliv

Grønnere industri

Morgendagens industri må være bærekraftig og en del av det grønne skiftet. Med vår naturgitte, rene energi har Norge en konkurransedyktighet når det gjelder kraftkrevende industri, og i Trøndelag finner vi flere større smelteverk som har et globalt marked. Samtidig ser vi at mange eksisterende industrivirksomheter trenger en grønn omstilling, og at de fortsatt trenger å følges opp strengere når det gjelder forurensning og klimautslipp.

Vi mangler ikke innovasjonskraft, endringskraft, eller evne til grønn omstilling i næringslivet. Denne kraften kan utnyttes bedre med forutsigbarhet og klare rammer fra politisk hold. De Grønne ønsker å spille på lag med næringslivet for å finne morgendagens løsninger på dagens problemer, og vil støtte opp om fremtidsrettet bærekraftig industri- og næringsutvikling.

 

De Grønne vil:

  • fortsatt jobbe for å stoppe farlige utslipp av kvikksølv fra Verdalskalk
  • sikre at smelteverk i fylket ikke får produsere på gamle utslippskonsesjoner
  • jobbe for å etablere viktige datalagringssentre i fylket, men ønsker ikke etablering av den kraftkrevende bitcoin-industrien
  • jobbe for at trønderske verft blir en spydspiss innen bygging av nullutslippsfartøy

Fjell og mineraler

Det er viktig at man lærer av det norske oljeeventyret når det gjelder utnyttelse av felles naturressurser, både med tanke på organiseringen og skattepolitikken. Det norske oljeeventyret har tilført betydelige verdier til det norske fellesskapet, og den norske velferdsstaten. I motsetning til dette er dagens “oppdrettseventyr” en historie om akkumulering av privat kapital, og verdiskapning som i for liten grad tilkommer fellesskapet.

I Norge har vi mange mineralressurser som vil være viktige i framtiden, både i fjellet og på havbunnen. Derfor er det viktig at det kommende “mineraleventyret” blir organisert på en slik måte at verdiene ikke i for høy grad tilkommer private eiere på bekostning av fellesskapet. Det er avgjørende at denne ressursutnyttelsen er bærekraftig og ikke ødelegger viktige naturverdier, både når det gjelder produksjon og deponering av overskuddsmasser.

De Grønne vil:

  • at regionen tar et overordnet ansvar for behovet for etablering av nye anlegg for uttak av fjell- og mineralressurser
  • arbeide for et skatteregime for mineralnæringa som gjør at fellesskapet tjener mer på verdiskapingen enn private eiere
  • at etablering av næring for uttak av fjell- og mineralressurser tilpasses miljøet i omgivelsene
  • at viktige naturverdier ikke går tapt i forbindelse med mineralutvinning
  • at sørsamiske reindriftsområder ikke går tapt

8. Landbruk

Landbruk er en svært viktig næring som gir oss blant annet mat, byggematerialer og kulturlandskap. Landbruket har også stor betydning for bosetting i hele landet, og fortsatt bosetting er viktig for å kunne holde dyrka mark i hevd og et levende distrikt. Klimaendringene har gitt nye utfordringer i landbruket, og vi er avhengige av at disse blir møtt på en måte som gjør norsk landbruk mer robust og gir oss en større selvforsyningsgrad.

Det må rettes større fokus på at landbruket har et viktig samfunnsoppdrag ved siden av å produsere mat. Det forvalter store verdier i kulturlandskapet som kommer allmennheten til gode, samt viktige ressurser som bygningsmaterialer og brensel. Bærekraftig skogbruk har her en viktig rolle, da skogen binder karbon og produserer viktige fornybare ressurser for all framtid hvis den blir forvaltet godt.

I framtida blir et mer mangfoldig landbruk viktig, og her har de små og mellomstore brukene en viktig rolle. For å få ned behovet for import av kunstgjødsel og råvarer til fôr, så er spredt husdyrhold og god ressursbruk avgjørende. I et kretsløp-landbruk vil både gjødsel og fôr være kortreist, og landbruksproduktene nært forbrukeren. Dette vil øke selvforsyningen, kreve mindre transport og gi sikrere tilgang til mat.

Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at landbruket skal gis gode vilkår for videre vekst og utvikling, deriblant utvikling og anvendelse av aktuell teknologi. Vi vil arbeide for et nært forskningssamarbeid mellom landbruk, natur og teknologi, og med næringen selv som aktive deltakere. Vi mener at Trøndelag fylkeskommune har et særlig ansvar for å legge til rette for slikt samarbeid.

Jordbruk

Bonden er en viktig forvalter av fremtidens naturressurser. De Grønne vil arbeide for at det skal gå an å drive små gårdsbruk med et større mangfold. Vi vil gjøre det enklere å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og ha god dyrevelferd, og ved å sette sunnhet og kvalitet foran billig mat kan fortrinnet i norsk jordbruk utnyttes enda bedre og fremme helse og økt livskvalitet.

Miljøpartiet De Grønne ønsker et jordbruk tuftet på en bærekraftig tankegang i alle ledd, og en økning i jordbruk basert på økologiske jordbruksprinsipper. Vi vil jobbe for større ressursutnyttelse gjennom kretsløpsjordbruk der størst mulig grad av lokalprodusert gjødsel fra husdyr og gjødsel fra kompostering blir benyttet.

De Grønne ønsker et sterkt jordvern. Vi jobber for en lovendring der dyrka jord kan vernes på lik linje med naturvernområder. På dyrka jord er bruken essensiell og det tenkes at visse driftsformer gis fortrinn og stimuli for ivaretakelse og bruk av jordressursen på en bærekraftig måte. Jordsmonnet utarmes ved ensidig åkerdrift og det vil være viktig å treffe de riktige tiltakene som ivaretar fortsatt dannelse og oppbygging av jordsmonnet og humus.

De Grønne vil

  • øke matproduksjonen i Trøndelag og styrke inntektsmulighetene på små og mellomstore bruk
  • øke produksjon av vegetabilsk mat til menneskemat og opprette overgangsordninger for bønder som legger om fra animalsk til vegetabilsk matproduksjon
  • styrke målene for økologisk produksjon og forbruk i fylket og legge til rette for dette
  • støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og markedsføring av lokalmat
  • legge til rette for produksjon av lokal- og tradisjonsmat hos småskalaprodusenter
  • bidra til at lokal produksjon stimuleres og unødvendig transport av varer reduseres
  • stimulere til forskning på arter og driftsformer som er mer tilpasset et klima i endring
  • bidra til at man etter fylkeskommunale veier har en skjøtsel som stimulerer insektfaunaen som predatorer og pollinerende insekter som har en svært viktig funksjon i matproduksjonen
  • at mulighetene for å anvende teknologiske løsninger for overvåking av rovdyr i  områder der husdyrbeite bør utredes
  • stimulere til at de videregående skolene har sine egne skolehager
  • støtte opp om arbeidet med å gjøre landbruksskolene våre til nullutslippsgårder

Skogbruk

Skogen dekker mesteparten av Norges landområder og er leveområde for mange av våre planter og dyr. Biomassen i skog binder karbon og gir skogen en viktig rolle i møtet med klimaendringene. Biologiske organismer fra skog og biomasse er viktige, fornybare ressurser, og kan utnyttes langt bedre enn i dag. Alt som kan lages av olje, kan lages av trær. I det grønne skiftet blir skogens rolle viktigere, da skogen vil forsyne oss med sentrale fornybare råstoff og er livsmiljøet til en betydelig del av vårt biologiske mangfold.

Miljøpartiet De Grønne mener at en kartlegging av ulike vegetasjonstyper i skogen og forekomsten av ulike biologiske ressurser er en forutsetning for et bærekraftig skogbruk. Det som er truet skal vernes, og produktiv skog skal drives bærekraftig slik at andre arters leveområder ivaretas.

En grønn omstilling av treforedlingsindustrien dreier seg om å utnytte råvarene bedre i innenlandsk foredling og sikre konkurransefordeler basert på andre forhold enn lave råvarepriser. De Grønne ønsker økning i bruken av trevirke som bygningsmateriale, bioraffinering til biodrivstoff og andre produkter. Her kan Trøndelag med sitt brede forskningsmiljø og store aktører knyttet opp mot treforedlingsindustrien ha en god forutsetning for å utvikle spisskompetanse og ny teknologi.

De Grønne vil:

  • øke kunnskapen om de biologiske ressursenes bestanddeler og deres anvendelsesområde gjennom økt bioprospektering av biologiske ressurser i skog
  • intensivere kartleggingen av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i trønderske skoger
  • skjerpe kravene til bærekraftig skogsdrift og gi sterkere insentiver til trønderske skogeiere som ønsker å gå over til en mer skånsom skogsdrift hvor hensynet til miljøet ivaretas
  • videreutvikle trøndersk treforedlingsindustri gjennom å stimulere til spesialisering og innovasjon
  • legge til rette for at tømmer fra regionens skoger foredles i Trøndelag
  • øke produksjon av trevirke som kan brukes lokalt, for på denne måten å redusere langtransportert trevirke til bygging fra andre land i Skandinavia og Europa
  • stimulere til økt gjenbruk og resirkulering av trevirke i regionen
  • innføre krav om at en andel av resirkulert trevirke skal brukes i offentlige fylkeskommunale bygg
  • at prosjekter som Trebyen Trondheim må brukes i alle regionens byer

Dyrehold og dyrevelferd

Norge har grunnet sin topografi gode forutsetninger for et dyrehold som benytter seg av beitearealer, og vi har tradisjonelt hatt mange små- og mellomstore bruk spredt utover hele landet. Stordriftspolitikken har fortrengt disse gjennom det siste halve århundret, og skapt dårligere kår for dyrehold på mindre gårder.

 

Husdyrhold kan utnytte utmarksareal som ellers ikke kan benyttes til åkerdrift, og her er mindre gårder nært beiteområdene en forutsetning. De Grønne innser at i områder med rovdyr, så er tapet av beitedyr til rovdyr en belastning for bøndene. Vi ønsker å jobbe for løsninger som både bevarer rovdyra og næringsveiene til befolkningen i disse områdene.

 

De Grønne vil satse på små og mellomstore gårder med husdyr, og mener at dyrefôr i størst mulig grad bør produseres lokalt. Dette for å unngå bruk av importert korn fra fattige land og soyaproduksjon som fortrenger regnskog i Sør-Amerika eller Asia, men også for å få kortere transport.

Dyrevelferden i landbruket er under bedring, men De Grønne ønsker et enda større fokus på dette. I Trøndelag har vi opplevd flere store dyretragedier, der det ofte er mange signaler på uforsvarlig dyrehold før tragedien er et faktum. Vi ønsker derfor at Trøndelag politidistrikts dyrekrimgruppe, kjent som dyrepolitiet, skal bli permanent.

 

De Grønne vil

  • at saueull som ressurs må vies større oppmerksomhet i avlsarbeidet
  • stimulere til mer bruk av gjetere, gjeterdyr og teknologiske hjelpemidler som GPS-merking av husdyr
  • videreutvikle økologisk jordbruk som spydspiss for dyrevelferd i landbruket i Trøndelag
  • sikre at dyrepolitiet blir en permanent ordning og styrke samarbeidet med mattilsynet

Kulturlandskapet

Vår region er en av de mest varierende på ulike former for kulturlandskap. Midt-Norge dekker alt fra kystsamfunn til seterlandskap i høyfjellet. Tradisjonen med heimseter, og seter i fjellet ovenfor tregrensa har blant annet bidratt til å forme kulturlandskapet. I dette landskapet har det vokst fram unike biotoper med arter som kun kan leve der dyr beiter og der det har vært tradisjonell slått.

De Grønne er opptatt av at elementer i kulturlandskapet som kantskog, kantsoner, åkerholmer, alléer, hager, parker med mer, utgjør alle verdifulle habitat for mange plante og dyrearter. Det er også habitater i kulturlandskapet der vann er elementet, som dammer, bekker, elver og innsjøer, samt strand, strandeng, med mer, ved kysten. Alle disse er små, funksjonelle levesteder for mange arter, og bør skjøttes på en bærekraftig måte.

De Grønne vil:

  • føre en mer aktiv politikk for å ta vare på artsrike kulturlandskap, som slåtteeng, slåttemyr og beitemark
  • gjenskape og vedlikeholde artsrike kulturlandskap
  • at regionen øker sitt antall utvalgte kulturlandskap
  • at seterlandskapet i regionen skal være en viktig bidragsyter i utnyttelsen av utmarka
  • at flere setre må være i aktiv drift med husdyr, som bidrag til økoturisme
  • at de som velger å ha husdyr på setra, og som lager produkter på setra, skal få økt tilskudd
  • at ved salg av landbrukseiendommer i regionen sikre at disse fortsatt brukes til formålet landbruk

9. Fiske og havbruk

Havet, sjøen og elva er viktige inntektskilder i Midt-Norge. Næringen har også lagt grunnlaget for ferdsel og bosetting i landet vårt. De Grønne mener at all aktivitet knyttet til sjø og hav også vil være blant de viktigste næringskildene i tiden fremover. Det er derfor viktig at vi tar vare på ressursene, og også anvender teknologien til beste for både fiskeren, fisken, kystsamfunnet og naturen.

Skal vi beholde fiskeren, så må vi hindre at vannet forsøples og fisken forgiftes. De Grønne har derfor utviklet flere tiltak mot forurensing av sjøen.

Kystsamfunnets vekst og utvikling

Levende og aktive kystsamfunn er viktig med tanke på å ta hele landet i bruk og sikre at det bor mennesker i distriktet. Foredling av skalldyr og fisk må foregå der de høstes. Dette er et viktig bidrag til reduksjon av klimagasser, og det gir lokale arbeidsplasser.

For å skape levende kystsamfunn, trengs barnehage, skole, butikk, bensinstasjon, helsetilbud og trafikk-knutepunkt. De Grønne vil derfor jobbe aktivt for en økning av bosettingen langs kysten. Det å benytte sjøen som transportåre mellom tettsteder og større byer i regionen har et stort potensial ved bruk av førerløse fartøy. Der er regionenes forskningsmiljø landets ledende innen området, mange vil si også ledende internasjonalt. Regionen vår vil være et godt utstillingsvindu til verden for å få dette til på en miljøvennlig og ressursbesparende måte.

De Grønne vil

  • bidra til et løft for de mange kystsamfunn i regionen gjennom tiltak som fremmer bosettingen
  • støtte økoturisme langs kysten, for eksempel gjennom tilbud om deltakelse i fiske, bearbeiding av fisk og vedlikehold av fiskebruket
  • at regionen skal bli et utstillingsvindu for å benytte sjøen som transportåre med førerløse fartøy
  • gi økonomisk støtte til innsamling og fjerning av plast og annet søppel langs kysten og i havneområder

Kystfiske og havfiske

De Grønne vil at kystfiskeflåten skal være ryggsøylen i fiskerinæringen, med havfiskeflåten som supplement for å høste av flere ressurser. Fiskeressursene langs kysten bør forvaltes og videreforedles lokalt. Slik kan vi legge grunnlaget for en sterk sjømatnæring som sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten. Økt fokus på kvalitet, bærekraft og markedsføring vil gjøre norsk sjømat til et enda mer etterspurt produkt.

Fiske etter torsk, sei, uer og hyse har “alltid” vært en viktig næring langs kysten i Midt-Norge. Fartøytyper og fangstmetoder har delvis endret seg mye de siste tiårene, men fremdeles er sjarken hovednæring for mange yrkesfiskere. De Grønne vil jobbe hardt for at det fortsatt skal være mulig å leve av fiske med egen båt. Derfor må det være mulig å levere fangsten ikke langt unna fiskefeltet.

Næringen er i utvikling og det internasjonale markedet etterspør stadig oftere også andre organismer fra stranda og havet. Krabbefiske langs kysten er fortsatt viktig, og legger grunnlaget for flere produkter. Andre organismer som kamskjell, blåskjell, andre arter skjell og høsting av ulike arter tang er en næring i vekst.

De Grønne vil:

  • ta hensyn til rekruttering og sysselsetting ved utdeling av kvoter og overføre kvoter fra havfiskeflåten til kystfiskeflåten hvis leveringsforpliktelsene ikke oppfylles
  • styrke fiskerioppsynets lokale tilstedeværelse langs hele kysten og trappe opp arbeidet med å forebygge ulovlig fiskerivirksomhet
  • etablere en tilskuddsordning i fylket for elektrifisering av fiskeflåten
  • styrke tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling og etablere mottaksanlegg for avfall langs kysten
  • ta initiativ til å utvikle “Fiskerens marked” i Trøndelag etter modell fra “Bondens marked”
  • arbeide for at flere velger fiskeryrket, ved blant annet å sikre utveksling av erfaring og skape sosiale arenaer for fiskere gjennom å etablere felleshus og fiskemottak ved kaianlegg

Ferskvannsfiske

Potensialet for å produsere mat i ferskvann er stort. Norge har ferskvann som sammenlignet med mange andre land er relativt lite forurenset, men i deler av landet er ferskvannet utsatt for forsuring og forurensing av langtransporterte tungmetaller fra Europa.

De Grønne vil sikre god forvaltning av bekker, elver og innsjøer for å sikre fortsatt god kvalitet på ferskvannsfiske i fylket.

De Grønne vil:

  • sette inn tiltak for å sikre bevaring av lakseelvene fordi det nærmer seg et kritisk nivå for enkelte elver
  • kartlegge og undersøke betydningen som ferskvann kan ha for matproduksjon
  • sette igang tiltak for å redde sjøørret og sjørøye fordi de har en kritisk lav populasjonsstørrelse i regionen
  • synliggjøre antall rødlistearter som lever i ferskvann i Trøndelag av Norges totale rødlistearter
  • at forvaltning av fiskevann, bekker og elver må få større betydning i fylkets kommuner, slik at kultivering, fjerning av forurensende kilder med mer kan utføres årlig etter planer
  • restaurere og etablere nye dammer i kulturlandskapet for å både sikre arters levekår, samt å øke det biologiske mangfoldet
  • åpne opp flere bekker som er lagt i rør, for å bedre gyteforhold for fisk og øke det biologiske mangfoldet
  • at elveperlemuslingens levesteder forvaltes på en god måte
  • restaurere kroksjøer som står i fare for gjengroing for å bevare biomangfoldet
  • hindre spredning av fremmede og ødeleggende plante- og fiskearter til vannsystemer
  • at det ved fiskevann nært bebyggelse og turområder må ha informasjon om arter fisk i vannet, og en henstilling om at utsetting av andre fiskearter er forbudt
  • bidra til at plast og søppel i og langs vassdrag på fastlandet ryddes og fjernes
  • ha rutiner for årlige ryddeaksjoner på og ved rekreasjonsområder og fiskeplasser

Havbruk

Trøndelag er landets største oppdrettsfylke. Oppdrettsindustrien omsatte i 2017 for 65 milliarder, og sysselsatte 33 000 årsverk. Industrien er samtidig en av våre største kilder til miljøproblemer i havet. Fisken får sykdommer og anleggene forsøpler naturen med kloakkutslipp tilsvarende 11 millioner mennesker hvert år.

De Grønne sin løsning er lukkede anlegg. På denne måten skiller man oppdrettslaksen fra villaksen, og oppdrettslaksen fra lakselusa. Når man lukker anleggene kan man også ta vare på kloakken, og bruke den som en ressurs i den sirkulære økonomien. Vi arbeider også arbeide for mindre tetthet i merdene og for å redusere problemet med lakselus.

Oppdrettsnæringen må bli bærekraftig, og det må lages lovverk og rammevilkår som gjør at næringen omstiller seg til å bli framtidsrettet, altså bærekraftig. Et kontrollsystem for oppdrettsnæringa må inneholde alle miljøkriterier, på alt liv i sjøen, og vi ønsker nulltoleranse overfor dødelighet på andre arter i sjøen.

De Grønne vil:

  • utvikle økologisk havbruk som en spydspiss for miljø- og dyrevennlig havbruk i fylket
  • foreslå at lukkede oppdrettsanlegg gis nye konsesjoner og kreve lukket teknologi på alle eksisterende anlegg innen 2025
  • ha nullvekst i oppdrettsnæringen inntil dagen store miljøproblemer med oppdrettsnæringen er løst
  • arbeide for at oppdrettslokaliteter ikke skal legges på eksisterende gytefelt og lokale fiskegrunner
  • få på plass merking av oppdrettslaks for å kunne spore rømt laks tilbake til oppdrettsanlegget
  • innføre forbud mot å skifte ballastvann eller tømme kjemikalier fra lusebehandling i sårbare områder og avvikle bruk av kitinhemmere i oppdrettsnæringen  
  • arbeide for krav til nullutslipp av kjemikalier som skader livet i sjøen
  • arbeide for kortreist fôrproduksjon
  • ha krav til etiske retningslinjer og miljøkrav ved innkjøp av råvarer fra utlandet til fôrproduksjon
  • jobbe for strengere krav og bedre kartlegging av dyrevelferden i havbruksnæringer
  • arbeide for å stanse fosfortapet i oppdrettsnæringen

10. Samferdsel, transport og areal

Arealbruk og samferdsel berører oss alle i hverdagen, uansett hvor vi bor. Stiene vi går eller sykler på, veiene vi kjører på, bruk av kollektive tilbud som buss, trikk og bane, båt og fly, samt godstransport i ulike former. Dette er goder for oss, men samtidig miljømessige utfordringer, i form av naturinngrep, støy, forurensing og klimautslipp.

Boligbygging er også arealbruk, og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at boligbygging og transport sees i sammenheng. De Grønne vil arbeide for en fortetting i lokale sentrum i distriktene. I slike fortettede småsteder er det lettere å få til nødvendige aktiviteter slik at man kan unngå å måtte reise langt til en større by for å finne disse aktivitetene.

I fylket vårt bør all arealplanlegging skje ut fra kriterier om at behovet for transport enten minimeres, eller at transporten kan gjøres via løsninger som krever lavt energibruk.

Arealforvaltning

Det bygges ned store areal med matjord og natur i Norge, og Trøndelag er ikke noe unntak. En stor del av dette går til veibygging i vårt fylke, der det nå planlegges firefelts motorvei fra nord til syd. Både matjord og naturområder bygges ned grunnet en politikk som prioriterer bilen framfor tog. I tillegg ønskes det å bygge både boliger og næringsbygg i disse områdene, og det er forholdsvis enkelt å omregulere arealer til denne bruken i kommunene.  

Miljøpartiet De Grønne vil ha en nullvisjon for nedbygging av matjord, og gi sårbare naturtyper og biotoper sterkere vern. Hvis matjord bygges ned, må det dyrkes opp et tilsvarende areal et annet sted. Vi må også bygge smartere og tettere i byer og tettsteder, slik at vi kan etablere effektive transportsystemer og unngår å bygge ned matjord og viktig natur.

De Grønne vil:

  • ha en nullvisjon for tap av matjord i Trøndelag
  • etablere grønn strek i alle byer i Trøndelag
  • kartlegge naturmangfoldet før det bygges ut nye arealer
  • bygge arealeffektivt i byer og tettsteder
  • redusert bygging i strandsonen
  • bygge erstatningshabitat der nedbygging av natur ikke er til å unngå
  • unngå at dyrka jord beplantes av skog

Gange og sykkel

Gange og sykkel er mange steder effektive måter å transportere seg på, og det er bra for folkehelsa. Mange steder er det ikke trygt nok å sykle og gå. Miljøpartiet De Grønne mener at vi må bygge bedre og tryggere løsninger for gående og syklende i byer og tettsteder slik at det blir enklere for folk å sykle hele året.

De Grønne vil:

  • at det bygges sammenhengende sykkelveinett i byene i Trøndelag
  • bygge flere gang- og sykkelveier langs fylkesveiene
  • prioritere gang- og sykkelveier nært skoler og store arbeidsplasser
  • bygge flere sykkelparkeringsplasser ved kollektivknutepunkt
  • øke midlene til vinterdrift på gang- og sykkelveier
  • bygge flere trygge overganger for gående og syklister
  • lage en plan for gang- og sykkelvegutbygging i hele fylket
  • sørge for at alle skolebarn har en trygg skolevei

Kollektivtransport

Kollektivtilbudet er viktig for alle i hele fylket. Det sikrer at hele befolkningen kan komme seg til tjenester og andre folk på rimelig måte.

Miljøpartiet De Grønne mener at vi må styrke kollektivtilbudet i hele fylket. Vi må samtidig erkjenne at å kjøre store busser overalt i distriktet ikke er den mest effektive måten å gi flest folk et godt kollektivtilbud. Derfor må vi jobbe for å finne nye løsninger for kollektivtransporten i distriktet, som for eksempel bestillingsdrosje eller “HentMeg”-buss.

De Grønne vil:

  • senke bussprisene i fylket med 10%
  • styrke kollektivtilbudet i hele fylket
  • evaluere soneinndelinga for prisene i Trøndelag
  • sikre løsninger for fleksibelt transport i distriktet, som bestillingsdrosjer og “HentMeg”-buss, som en del av kollektivtilbudet
  • sørge for bedre korrespondanse med andre transportmidler
  • sette i gang prøveprosjekter med selvkjørende busser
  • sikre fossilfrie busser i hele Trøndelag innen 2030
  • bygge flere p-plasser ved kollektivknutepunkt (park-and-ride)
  • bygge gode kollektivknutepunkt med beskyttelse mot vær og vind
  • jobbe for å videreutvikle prissamarbeidet mellom NSB og AtB
  • at ungdomsbilletten i Trøndelag også skal gjelde togreiser
  • arbeide for universell utforming på all kollektivtransport

Tog og jernbane

Tog og jernbane er et statlig ansvar, men Trøndelag fylkeskommune er en betydelig stemme i diskusjonen om prioriteringene regionalt.

Miljøpartiet De Grønne mener at toget har et stort potensial. Mange trønderske byer ligger langs jernbanen, og De Grønne mener at vi må utnytte dette potensialet til å bygge effektive transportsystemer tilknyttet jernbanen.

De Grønne vil:

  • jobbe for flere tog som går oftere og med mer kapasitet.
  • redusere reisetiden på Trønderbanen
  • arbeide for at flere strekninger får dobbeltspor og krysningsspor
  • elektrifisere Trønderbanen
  • finne nullutslippsløsninger for både godstog og persontog på Rørosbanen og Trønderbanen
  • utvide togtilbudet i Trøndelag i enkelte områder, blant annet med flere avganger til Grong og Oppdal i perioder av dagen
  • kjøpe inn togvogner med plass til flere sykler
  • jobbe for at det blir flere nattogvogner til og fra Trøndelag
  • arbeide for bedre korrespondanse mellom buss, tog og båt
  • fortsette å arbeide for et godsknutepunkt som kobler sammen båt, bane og havn, da dagens plan om godsterminal på Torgård ikke inkluderer havn
  • utrede tog til Orkanger framfor en ny firefelts motorvei

Sjøtransport

Sjøen er en viktig transportvei for både folk og varer. Ute på kysten kan sjøveien være den eneste måten å komme til andre folk og tjenester. Samtidig har hurtigbåter og ferger store utslipp.

Miljøpartiet De Grønne mener at alle ferge- og hurtigbåtstrekninger må bli utslippsfrie innen 2030. Det kan også gi store gevinster i form av reduserte driftskostnader, som heller kan brukes på å styrke tilbudet. Vi må også bidra til at mer av godstransporten skjer på sjøen og vi vil i samarbeid med næringslivet og kunnskapsmiljøene jobbe for å finne null- og lavutslippsløsninger innen godstransporten til sjøs. Næringslivet og kunnskapsmiljøene i Trøndelag ligger i front når det gjelder å skape nye, bærekraftige transportløsninger til sjøs. Her ligger det store muligheter for å skape arbeidsplasser og eksportere klima- og miljøvennlige løsninger til resten av verden.

Miljøpartiet De Grønne vil:

  • stille krav om at Trondheimsfjorden skal være nullutslippsfjord innen 2050
  • stille krav om nullutslipp på alle ferge- og hurtigbåtanbud i kommende periode der dette er praktisk mulig
  • bedre hurtigbåttilbudet både hverdag og helg
  • etablere prosjekt i samarbeid med kunnskapsmiljøer og næringslivet for å lage null- og lavutslippsløsninger for godstransporten til sjøs
  • arbeide for at Ocean Space Centre etableres så raskt som mulig, slik at vi kan forske mer på bærekraftige transportløsninger til sjøs

Veg og bilbasert transport

Trøndelag fylkeskommune er en av landets største vegeier. Vedlikeholdsetterslepet i Trøndelag fylke øker, samtidig som at man bruker titalls milliarder på å bygge motorveg som gir økte utslipp, bygger ned matjord og gir lite effektive transportløsninger, særlig for byene.

Miljøpartiet De Grønne mener vi må satse på det som bidrar til effektive transportmidler for folk og varer, kutter klimagassutslipp, sikrer trygge veger og bygger ned minst mulig natur og matjord.

De Grønne vil:

  • satse mer på trafikksikkerhet og rassikring
  • prioritere vegvedlikehold foran nye prosjekter
  • stanse kapasitetsøkende motorveiprosjekter
  • bidra til at mer godstransport flyttes over fra vei til sjø og bane
  • bygge ut ladeinfrastruktur langs fylkesvei og ved fylkeskommunale bygg
  • gjennomføre flere veiutbygginger og -vedlikehold med nullutslippsmaskiner og -kjøretøy.
  • kjøpe inn en “pool” av fossilfrie og/eller utslippsfrie anleggsmaskiner som brukes ved veibygging, vedlikehold og drift slik at de private får testet nye løsninger.
  • bidra til at det etableres flere bildelingsordninger
  • resirkulere mer gammel asfalt og bruke mer miljøvennlig asfalt på egna områder
  • håndheve forbudet mot tomgangskjøring strengere.
  • jobbe for at alle tettsteder bør få veiskilting som henviser til forbudet i trafikkregel-forskriften § 16 1. ledd.
  • beholde nullutslippskravet for drosjene som er satt til 2023

Mobil og bredbånd

I dagens samfunn er digitale verktøy og tilgang til smarttelefon blitt nærmest nødvendig for å benytte seg av mange samfunnstjenester. Disse digitale tjenestene kan gjøre folk mindre avhengige av å reise til tjenesteyterne og få hjelp raskere. Samtidig skaper dette et skille mellom de som behersker digitale verktøy og de som ikke har denne kompetansen eller ikke har tilgang til internett.

De Grønne mener den digitale infrastrukturen skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted og økonomi. Siden fastnettet nå avvikles, så er det flere som mister tilgang til telefonlinje og dermed nettilgang. Utbygging av bredbånd over hele landet er et samfunnsansvar og kan ikke falle på den enkelte innbygger, slik det nå har vært flere tilfeller av. Den digitale infrastrukturen er viktig for utvikling av næringslivet og for å skape nye arbeidsplasser.

De Grønne vil:

  • sikre et forsvarlig bredbåndsnett til alle innbyggere i fylket
  • støtte videre utbygging av mobilnettet der det ikke er tilfredsstillende dekning i dag
  • tilby opplæring i dataferdigheter for grupper med lav dataferdighet, som for eksempel eldre og flyktninger
  • sikre at folkebiblioteker og offentlige kontor har oppgradert datautstyr til brukerne
  • sikre at fylkeskommunens nettsider er brukervennlige og lett forståelig

11. Folkehelse og tannhelse

Folkehelse

Folkehelse er å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse. Fylkeskommunen har et offentlig ansvar for folkehelsearbeidet i regionen og støtter derfor tiltak som bidrar til fysisk aktivitet og andre aktiviteter som fremmer trivsel og glede. Samtidig skal det tas hensyn til folkehelse i all planlegging. Miljøpartiet De Grønne vil forsterke arbeidet med folkehelse. I programperioden vil vi særlig fremme tiltak som gir god psykisk helse for barn, unge og eldre. Sunn og ernæringsriktig mat er en viktig del av dette arbeidet. Frivilligheten legger ned mye dugnadsarbeid for folkehelsen ved å bygge nye turstier, gjennomføre idrettsarrangementer, med mer. De Grønne vil støtte slikt arbeid.

De Grønne vil:

  • sørge for renere luft i byene ved å redusere biltrafikken.
  • arbeide for reduksjon av støy i boligområder med mye trafikk.
  • tilby sunn mat i fylkeseide kantiner og institusjoner
  • innføre kantinesertifikat for personell i skolekantiner for å sikre at elevene tilbys ernæringsriktig og bærekraftig mat.
  • innføre vegetariske mandager i alle offentlige kantiner
  • at det skal være enkelt å velge miljøvennlige og sunne produkter
  • utvide mulighetene for redusert arbeidstid
  • jobbe for nærmiljøanlegg med rom for ulike aktiviteter for folk i alle aldersgrupper
  • tilby sunn og næringsrik skolemat til barn og unge
  • arbeide for at helseinstitusjonene henviser flere til frisklivssentralene
  • legge til rette for en god oppvekst med mulighet for fysisk aktivitet, og trygge voksne i helsevesen og skole
  • gi alle som ønsker det muligheten for å oppleve stillhet i naturen
  • øke støtten til gårdsbruk som tilbyr tjenester til mennesker med behov for tilrettelagte aktiviteter i hverdagen, eller som avlastning

Tannhelse

Fylkeskommunen har ansvar for fylkets tannklinikker. Her tilbys barn, unge og eldre gratis tannhelsetjenester. Det samme gjelder andre grupper med nedfelte rettigheter. Tannklinikkene tilbyr samtidig tannhelsetjenester for den øvrige befolkningen, og har på den måten sentral betydning for helsetjenestene i distriktet. Miljøpartiet De Grønne vil opprettholde tannhelsetilbudet i distriktene selv om vi er klar over at tilgangen på kompetanse kan gjøre det vanskelig.

Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for at tannhelse betraktes som del av de ordinære helsetjenestene. Vi vil ha dette som utgangspunkt ved planlegging og utvikling av folkehelsearbeidet og øvrige helsetjenester.

De Grønne vil:

  • opprettholde tannhelsetilbudet i distriktene
  • arbeide for at tannhelse finansieres på samme måte som somatisk helse
  • legge til rette for at tannhelsetjenesten har en sentral plass i folkehelsearbeidet

12. Internasjonal politikk

Trøndelag i verden

Samarbeid på tvers av landegrensene er viktig for å løse utfordringene vi står overfor.

Miljøpartiet De Grønne ønsker mer samarbeid med andre land. Vi har mange felles utfordringer med de andre nordiske landene, og mener at vi bør ha økt samarbeid med disse. Vi må også ta større del i samarbeidet i Europa gjennom å delta i ulike forskningsprosjekt.

De Grønne vil:

  • at det utarbeides en internasjonal strategi for Trøndelag fylkeskommune
  • ikke ha faste baser for utenlandske styrker i Trøndelag
  • styrke samarbeidet med Midtnorden-komiteen
  • at Trøndelag fylkeskommune deltar i nordiske, europeiske og internasjonale forskningsprosjekt
  • jobbe for at Trøndelag får vennskapsfylker utenfor Norge

13. Demokrati

En demokratisk fylkeskommune

De Grønne ser med stor uro på en rekke tendenser i tida som medfører at folkestyret svekkes. Makt flyttes fra folkevalgte organ til lukkede styrerom, fra lokale og regionale til statlige og overnasjonale organ og fra politiske organ til forvaltningen eller domstolene. En langvarig trend mot synkende valgdeltakelse har kanskje flatet ut i Norge, men den folkelige deltakelsen i politiske prosesser gjennom andre kanaler som partier og ideelle organisasjoner er fortsatt synkende. Politisk deltakelse på 2000-tallet kan foregå gjennom andre kanaler enn på 1800- og 1900-tallet, men norske myndigheter på alle nivå har hittil gjort altfor lite for å ta de nye mulighetene i bruk.

De Grønne vil

  • at det arrangeres en årlig demokratidag i fylket, med samtidige folkeavstemninger om viktige fylkeskommunale og kommunale saker
  • at fylkeskommunen systematisk tar internettet i bruk ikke bare som informasjonskanal men som verktøy for å hente inn forslag og meninger fra innbyggerne
  • at en styrker dialogen med frivillige organisasjoner i fylket
  • beholde formannskapsmodellen fremfor parlamentarisk styringsmodell
  • gi Ungdommens fylkesting møte- og talerett på fylkesting

Grønt lokaldemokrati

Demokrati handler om samspill, samhandling og dialog til enhver tid. I dagens system går det fire år mellom hver gang velgerne kan la sin stemme bli hørt. Samtidig ser De Grønne at det er en svakhet i dagens system der mangel på informasjon og dialog tidlig i de politiske prosessene fører til at befolkningen ikke deltar i diskusjonene eller ikke kommer inn før det er for sent inn i prosessene. Vi har sett at dette kan føre til stor misnøye i befolkningen og skapt konflikter som kunne vært unngått. Press på politikerne sent i prosessene har også ført til uryddige vedtak med uheldige konsekvenser for befolkningen som resultat.

De Grønne ønsker å jobbe for at fylkeskommunen spiller mer på lag med frivillige lag og organisasjoner, næringsaktører og egne innbyggere. Dette vil det bety mer slagkraft i å nå politiske samfunnsmål lokalt, og ikke minst vil en slik vitalisering av fylkespolitikken bedre omdømmet til fylkeskommunen totalt sett. Tilliten til de politiske prosessene og økt kunnskap for beslutningstakerne vil sikre ryddige prosesser til gode for alle.

De Grønne vil:

  • opprette fire nye samfunnsforum i fylket, et Miljøforum, et Skoleforum, et Landbruksforum og et Grønt næringslivsforum
  • at forumene må bestå av en sekretariatsfunksjon, politikere, administrative ledere innen forumets område og deltakere for lag, organisasjoner og næringsliv tilknyttet forumets tema.
  • at forumene bør møtes én til to ganger per år – for å kunne sette dagsorden og søkelyset på lokale saker som både fylkeskommunen og organisasjonene arbeider med
  • at forumene må ha mandat til å innkalle ansvarlige etater til å avlegge status og framdrift på saker som befolkningen er opptatt av